Validitet og Pålitelighet av Behavioral Observational Pain Scale for Postoperative Pain Measurement hos Barn 1-7 år

Pasienter og Metoder

Forsøkspersoner og Innstilling

etter godkjenning fra den lokale etiske komiteen og foreldrenes muntlige og skriftlige informerte samtykke ble en prospektiv studie utført mellom September 2003 og April 2004. Syttiseks barn 1.1-7.7 år gammel (4.5 ± 1.8) (Tabell 1), ASA (American Society Of Anesthesiologists) I-II, ble fortløpende inkludert i studien. Barna gjennomgikk ulike elektive operasjoner (Tabell 1) og ble studert enten i dagkirurgisk avdeling for barn eller nevrokirurgisk postoperativ avdeling. Barn med kjent utviklingsforsinkelse og barn som fikk smertelindring med kontinuerlig infusjon av analgetika ble ekskludert. Den siste gruppen ble ekskludert fordi de mest sannsynlig ikke ville utvikle postoperativ smerte.

Instrumenter

Behavioral Observational Pain Scale. BOPS (Fig. 1) ble utviklet i 1996 som en forenklet hybrid mellom To kjente atferdsmessige smerteskalaer, Princess Margaret Hospital Pain Assessment Tool og Children ‘ S Hospital Of Eastern Ontario Pain Scale (CHEOPS) (Tabell 2). BOPS er konstruert som Princess Margaret Hospital Pain Assessment Tool, men denne skalaen er kun evaluert for barn 7-14 år og inkluderer fem elementer. Vi velger de tre elementene med korrelasjon til smerte i denne aldersgruppen 1-7 år: ansiktsuttrykk, vokalisering og kroppsposisjon. DISSE elementene finnes i BÅDE CHEOPS og Princess Margaret Hospital Pain Assessment Tool. Poengsummen i BOPS er avledet ved å vurdere tre variabler som indikerer for barn i smerte (ansiktsuttrykk, vokalisering og kroppsbevegelser). Hver av disse variablene ble fordelt i tre karakterer, 0, 1 eller 2, for å holde skalaen så enkel som mulig. Summen av disse variablene i BOPS vil være mellom 0 og 6 poeng. Basert på klinisk erfaring og måten skåringen ble konstruert på, ble det besluttet at skår >2 poeng skulle føre til smertelindrende behandling (dvs. hvis frykt, ubehag eller foreldreseparasjon kunne utelukkes som åpenbare grunner). BOPS ble brukt på svensk under studien.

Barnas Sykehus I Øst-Ontario Smerteskala. CHEOPS ble utviklet i 1985 Av McGrath et al. Det er en observasjonsskala for måling av postoperativ smerte hos barn i alderen 1-7 år. Skalaen inneholder seks kategorier av smerteadferd: gråt, ansikts, verbal, torso, berøring og ben. Hver kategori har tre eller fire karakterer. CHEOPS har en minimum mulig score på 4 poeng (ingen smerte) til maksimalt 13 poeng (den verste smerten). Skalaen er testet for både pålitelighet og gyldighet.FOR Å bruke CHEOPS I Sverige ble skalaen først oversatt til svensk av en allmennlege og tilbake igjen til engelsk av en anestesiolog, da de to var flytende på begge språk.

Prosedyre

for at evalueringen skulle starte, ble flere kriterier først oppfylt: barn måtte være lett opphisselige etter anestesi, de måtte bli tatt opp i postoperative avdelinger, og det måtte være en klinisk antagelse at barnet hadde smerte. Sykepleierne var generelt kunnskapsrik i bruk av atferdsmessige observasjon smerte skalaer, men de fikk organisert utdanning i bruk av de to smerte skalaer, BOPS og CHEOPS. Videre ble de involverte sykepleierne individuelt instruert i bruken av CHEOPS og BOPS umiddelbart før deres første bruk av skalaene. Denne opplæringen inkluderte diskusjon av elementene, definisjonen av atferd og bruk av scoringssystemet. Studien besto av tre deler for å vurdere interrater pålitelighet, samtidig validitet, og konstruktiv validitet for BOPS.

Interrater Reliability

i denne evalueringen ønsker vi å vise at ulike personer kan gjøre lignende observasjoner uavhengig av hverandre, og i denne typen evaluering er det viktig å ha så mange forskjellige tegn som mulig å evaluere. I interrater reliability ser to trente observatører på hendelsen samtidig og vurderer uavhengig data i henhold til instrumentinstruksjonene. Dataene kan deretter brukes til å måle graden av tilknytning mellom observatørene. Interrater pålitelighet AV BOPS ble testet hos 25 barn. Tre observasjoner med 10 minutters intervaller ble fullført, noe som gir totalt 75 parede observasjoner. Ved hver observasjon observert to forskjellige sykepleiere, uavhengig av hverandre, barnet samtidig og gjorde EN bops-evaluering. For å styrke interrater pålitelighetstesten er det viktig å ha mange forskjellige personer som utfører evalueringen. Totalt 24 forskjellige sykepleiere gjorde karakterene i denne delen. Sykepleierne delte ikke eller diskuterte observasjoner eller vurderinger.

Samtidig Validitet

i samtidig validitet brukes en ny skala og et standardmål samtidig for å se om de korrelerer med dagens kriterium (smerte). I den andre delen av studien brukte VI CHEOPS som gullstandard eller standardmål for å teste samtidig validitet TIL BOPS. Tjuefem barn ble observert i 30 minutter postoperativt med BÅDE BOPS og CHEOPS, i tre påfølgende 10-min intervaller. CHEOPS score ble gjort av etterforskeren, MENS BOPS score ble samtidig utført uavhengig av en annen sykepleier. Hver observatør ble blindet for hverandres observasjon.

Konstruksjonsvaliditet

i konstruksjonsvaliditet testes instrumentets evne til å måle begrepet interesse (smerte) ved sammenligning med eksterne variabler relatert til konstruksjonen. Tjuefem barn ble observert før og tre ganger etter analgetisk administrering. Beslutningen om å administrere ytterligere postoperativ analgetisk intravenøst, morfin 0,05-0,1 mg / kg eller ketobemidon 0,05 mg / kg (et syntetisk morfin med nesten samme potens), var basert på avdelingens rutinemessige smertebehandling. Sykepleierne ble bedt om å ta sin egen beslutning når de skulle gi smertebehandling og å estimere BOPS score umiddelbart før de ga analgetika og ved 15, 30 og 60 minutter etter intravenøs medisinering. Sykepleierne var ikke blinde for smertestillende medisiner.

Statistisk Analyse

Interrater Pålitelighet. Vektet kappa (kw) evaluering ble brukt til å bestemme interrater pålitelighet med programmet Analyze-it + Clinical Laboratory 1.71. Den κ statistikken måler avtale mellom kategoriske vurderinger. Verdien av kw gjør en karakter som følger: < 0.2, dårlig avtale; 0.21-0.40, rettferdig avtale; 0.41-0.60, moderat avtale; 0.61-0.80, god avtale; og 0.81-1.00, veldig god avtale.

Samtidig Validitet. Korrelasjonen MELLOM BOPS og CHEOPS ble analysert med Spearman rank order correlation coefficient (rs). ETTER AT BOPS ble delt inn i tre kategorier, ble en krysstabulering mellom BOPS og CHEOPS brukt for å bekrefte enighet mellom skalaene: ingen smerte (scoret 0-2 poeng), moderat smerte (3-4 poeng) og alvorlig smerte (5-6 poeng). Forskjeller I CHEOPS-score mellom BOPS-kategorier ble analysert ved bruk av ikke-parametrisk Kruskal-Wallis-test med p < .05 anses statistisk signifikant. VERDIER FOR CHEOPS er gitt som median og interquartile range (iqr).

Konstruer Gyldighet. Ikke-parametriske tester ble brukt til å sammenligne smertescore oppnådd før og etter analgesi, som representerer konstruktiv validitet. Friedman ble brukt til å skille en forskjell over tid, og p <.05 ble ansett som signifikant. Wilcoxons signerte rangertest Med Bonferroni-korreksjon ble brukt til å sammenligne effekten av analgetisk mellom to tidsintervaller. Vi aksepterte p < .01 som viktig. Verdiene er gitt som median og IQR.

for å analysere gyldighet brukte vi programvaren SPSS 11.5 For Windows.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.