Se nøkkelen for Caribbean engelsk her.

av Alle Verdens engelske varianter for tiden adressert AV OED, avgrense En ‘Caribbean engelsk’ gir den største utfordringen. Karibia er definert AV OED (2b) som regionen som består Av Det Karibiske Hav, dets øyer (Inkludert Cuba, Vestindia, Puerto Rico og andre) og de omkringliggende kystområdene. Det er stort fonetisk og fonologisk mangfold på tvers av denne regionen, men separate modeller for hver nasjon ville være upraktisk gitt lite antall vilkår for TIDEN I OED fra noen Av De Karibiske nasjoner. Funksjonene representert, derfor, er noen av fellestrekk mellom former for engelsk som snakkes I Karibien, med preferanse vektet mot litt mer allment talte varianter, snarere enn å representere uttalen av en bestemt høyttaler per se. Men kompleksiteten i å utlede denne modellen garanterer mer utvidet diskusjon enn for andre varianter.

følgende regioner vurderes for å bestemme En ‘Karibisk engelsk’ variasjon, i synkende rekkefølge av innflytelse i samsvar med befolkning og språklige demografiske data: Jamaica (Både Jamaicansk engelsk Og Jamaicansk Kreolsk), Trinidad& Tobago (engelsk Og Kreolsk), Guyana, Belize, Bahamas og Barbados (engelsk og Kreolsk kjent Som Bajan). Dette er land og territorier der det overordnede språket er engelsk og hvor befolkningen er større enn 200.000. Belize er et uvanlig tilfelle i å ha et offisielt språk i engelsk, men høye nivåer av spanske og Kreolske former som gjør det annerledes i noen viktige henseender. Englishes og / eller kreoler av mindre øystater og territorier er også vurdert, Under Aceto ‘s (2008) bred kategori Av’ Eastern Caribbean engelsk-avledet språk varianter ‘ (heretter ECEDs).Kompliserende forhold Er at Mange Karibiske nasjoner har en ‘lectal’ kontinuum av former for engelsk, varierende fra en acrolect(en prestisjefylt og i stor grad ‘standard’ variasjon snakkes i hovedsakelig formelle situasjoner) til en basilect (en lav prestisje og dagligdags form som avviker sterkt fra standard). Mellom de to ligger mesolekt, ofte den mest utbredte formen. Basilect kan ofte være tilstrekkelig langt fra acrolect at det kan være i stor grad ugjenkjennelig for noen bare kjent med sistnevnte, men mesolect vil begge være gjenkjennelig ‘engelsk’ mens viser noen fremtredende kreolske påvirkninger. Der det er mulig, er det mesolektale former som sammenlignes på tvers av varianter med HENBLIKK PÅ OED.Selv Om Wells (1982) gir en beskrivelse av de Karibiske variantene, er vokalene generelt langt mer like på tvers av variantene enn det som er indikert av bidragsyterne til 2008-Variantene av engelske serier. Leserne er rettet til kapitlene Av Aceto, Blake, Devonish & Harry, Childs & Wolfram, Og Youssef& James spesielt.

etter å ha samlet og gjennomgått beskrivelsene av hver variasjon, sammenlignes vokalsystemene til De Karibiske varianter som tilstrekkelig data kan oppnås. Beskrivelser av Jamaicansk engelsk, Jamaicansk Kreolsk, Trinidad & Tobagansk Kreolsk, Guyanesisk engelsk, Bajan, og en form som strekker seg over viktige vokalfunksjoner Av Anglo-Bahamian Og Afro-Bahamian Englishes er kryssreferert for fellestrekk over vokalkvaliteter for å foreslå modellen nedenfor. Andre varianter med mindre data tilgjengelig (For Eksempel ECEDs, som ingen enkelt funksjon forener) er mer uformelt vurdert i å bestemme mellom konkurrerende representasjoner. Vokalene diskuteres nærmere nedenfor.

KEYWORD	Symbol	KEYWORD	Symbol	KEYWORD	Symbol	KEYWORD	Symbol
KIT	ɪ	FLEECE	iː	NEAR	eː (r)	HAPPY	i
DRESS	ɛ	GOOSE	uː	SQUARE	eː (r)	LETTER	a
TRAP	a	PALM	aː	CURE	oː(r)	RABBIT	ɪ
BATH	a:	START	aː(r)	FACE	eː	ADDED	ɪ
LOT	ɑ	NURSE	ɜː(r)	PRIDE	ai	BEAUTIFUL	ʊ
CLOTH	ɔː	NORTH	oː(r)	VOICE	ɔi + ai	PIANO	i
STRUT	ʌ	FORCE	oː(r)	MOUTH	aʊ + ɔʊ	AGO	a
FOOT	ʊ	THOUGHT	ɔː + aː	GOAT	oː	BECAUSE	i

KIT, DRESS, TRAP, BATH and FOOT vowels demonstrate reasonable consistency across the region and are straightforward to propose an encompassing set. STRUT vanligste fonetiske realisering regionomfattende er avrundet og litt støttet sammenlignet med Den Britiske formen, men samlet sett er variasjonen i denne lyden best vurdert med referanse til/ ʌ / snarere enn / ɔ/.

MYE OG KLUT er mer komplekse. I flere av de mer rhotiske kreolene er disse ikke kvalitativt forskjellige fra hverandre eller FRA FELLE, men i andre varianter forblir et klart skille. Skillet her er basert på Bahamian engelsk, som har en kvalitativ forskjell mellom de tre, men med lengde-merking PÅ KLUT som en tilsvarende forskjell finnes I Devonish & Harrys Jamaicanske varianter. Dette er også varianten uttale kvalitet forskjell beskrevet Av Brønner For Guyanese og Jamaicanske varianter.

FLEECE og GÅS er konsistente i hele regionen med minimal variasjon. Selv om flere varianter ikke benytter sentrale vokaler som I SYKEPLEIER, beholder flere Flere ‘Standard’ varianter dem, hvis de er i et redusert sett med miljøer. NÆR og FIRKANTET vokaler er nesten jevnt homofon, mens de begrensede referanser TIL KUR indikerer felles homofoni MED KRAFT vokaler. START OG PALM er identiske i kvalitet og lengde MED BAD. NORTH og THOUGHT viser mer bemerkelsesverdig variasjon, med en ryggrundet kvalitet på en ekstrem og langt mer fremre unrounded kvalitet på den andre. Forslaget her er å tilby begge, som er gjeldende vanlig praksis FOR OSS TRODDE vokaler. Rhoticity er diskutert i en egen seksjon nedenfor.FRONT-closing point OF PRIDE and VOICE er ofte beskrevet som snarere enn (unntatt I Brønner), selv om disse er spesielt varierte og mange er litt mer åpne. Homofoni mellom disse vokalene er svært variabel også, derav to vokaler for er gitt i hver ende av kontinuum FOR STEMMEN. ANSIKT og GEIT er monoftonger (i motsetning Til De Britiske versjonene av To kvalitet) i det store flertallet av regionen, MEN MUNNEN er igjen svært variert.

Schwas er relativt sjeldne i De Fleste Karibiske varianter, og er ikke foreslått her. Mellomliggende verdier / ᵻ, ᵿ I stedet ER BREV og SIDEN FELLE / a /(selv om det kan være mer sentralt), GLAD, PIANO og FORDI ER REDUSERT LENGDE FLEECE /i/, VAKKER ER FOT /ʊ/, OG KANIN og LAGT TIL ER KIT /ɪ/.

modellen følger Devonish & Harrys Jamaicanske engelsk beskrivelse om nasal luftstrøm på vokaler, så det er ingen variabel sletting av en nasal konsonant (nasalisering på vokalen anses derfor ren allofonisk detalj og ikke angitt). På samme måte er det ingen underspesifiserte vokaler.når det gjelder konsonanter, inneholder OED-modellen 22, alle Som I Britisk engelsk, men uten tannfrikativer. Til tross for rapporter fra Både Jamaicansk og Bahamansk engelsk som / θ /as/ t / er mindre hyppig enn for / ð / as / d/, har de aller fleste av De mindre ‘Standard’ skjemaene stopp av begge, og dette gjenspeiles her.En Av De mest varierte funksjonene I De Karibiske varianter er rhoticity (/r / etter vokaler). OED Caribbean English system tilbyr en bracketed/ r / hvor det kan feasibly oppstå, selv om dette bare sjelden gjelder BREV selv i de mer rhotiske varianter, så er ikke angitt her.Syllabiske konsonanter kan forekomme, men på en mer begrenset måte sammenlignet Med Britiske og Amerikanske varianter. Nasale (/m n ŋ/) konsonanter kan gjøres syllabiske etter konsonanter laget i samme del av munnen (‘homorganiske konsonanter’, som i ordet skjult), men etter Jamaicansk Kreolsk syllabisk/ l/kan bare etter velar konsonanter (/k/,/ ɡ/,/ŋ/).

Koalescens er ikke spesielt angitt I oed-modellen. Dette følger den andre av de tre gruppene Av Jamaicanske engelsktalende beskrevet Av Devonish& Harry, slik at / j / er konsekvent beholdt for historiske / tj, dj / sekvenser som tirsdag, dew men ikke over-applied (chew, junior forbli med affricates). Imidlertid reflekteres / sj / som / ʃ /(et/ zj /as/ʒ/).

Etter Mange Karibiske kreoler blir /t/ og /d/ i stavelsesfinale konsonantklynger ofte ikke uttalt etter en annen stopp eller frikativ lyd av samme voicing (f. eks. / – ft, – st, – kt). Som Mange Vestindiske ECEDs brukes dette også til word-final / d / (send, build). I motsetning til noen av De dypere Kreolene beholdes konsonanten hvis den er morfemisk signifikant (dvs.i et bøynings suffiks, så bestått ville beholde det, men ikke forbi).Enkelte trekk som er vesentlig forskjellig Fra Britisk engelsk er kun bekreftet i særdeleshet underarter over Hele Karibia og er ikke en del av modellen til tross for omfattende overveielse. Etter Jamaicansk engelsk og de fleste ECEDs, initial /h/ beholdes, men ingen / h/ – innsetting er angitt. Mens mange varianter (spesielt kreoler) har spesielle regler om nasaler etter bestemte vokaler, er de også svært variable. Imidlertid er endelig morpheme –ing transkribert/ɪ/. Flere varianter innenfor regionen har a/w/-/ v / fusjon, men på forskjellige måter. Noen har mer vanlig allofoner av / v / replacing / w / i klokke, avfall mens andre omvendt og andre har begge. Det mest logiske kompromisset er å beholde Standardklarheten angående / w / og / v/. Til slutt, ‘palatal stops’ (likner /k g ŋ/ men gjort litt lenger frem i munnen, på den harde ganen), en spesiell funksjon I Jamaicansk Kreolsk påvirket Av Den Afrikanske Twi dialekt, er ikke gitt skreddersydde symboler, men anglicized til /kj/, / gj / og / nj / i parallell form Til Cassidy & Le Page (2002).Noen av De mest karakteristiske trekkene I Karibisk engelsk ligger imidlertid i tildelingen av stress og intonasjon, med syllabisk tonehøyde skilt fra stress i en bemerkelsesverdig avvik fra Britiske og Amerikanske standardvarianter. Stress må vurderes fra sak til sak, med erkjennelsen av at Flere Karibiske varianter tildele endelig stress der metropolitan varianter har første stress, f. eks realisere, feire, kjøkken. Intonasjon er ikke angitt I OEDS transkripsjoner, men talte uttalelser vil alltid gjenspeile dette aspektet. Leserne er rettet til diskusjonen I Allsopp (1996) for ytterligere detaljer om dette emnet.

Kilder

Aceto, M. 2008. Østkaribisk engelsk-avledede språksorter: fonologi. I: E. W. Schneider, red. Varianter av engelsk 2: Amerika og Karibia. Berlin: Mouton De Gruyter, s.290-311.

Allsopp, R. 1996. Ordbok Av Caribbean engelsk Bruk. Oxford: Oxford University Press.S.

Blake, R. 2008. Bajan: fonologi. I: E. W. Schneider, red. Varianter av engelsk 2: Amerika og Karibia. Berlin: Mouton De Gruyter, s.312-319.

Cassidy, F. G. og Le Page, R. B. 2002. Ordbok Av Jamaicansk engelsk. 2.utg. Kingston, Jamaica: Universitetet I Vestindia Press.

Childs, B. Og Wolfram, W. 2008. Bahamian engelsk: fonologi. I: E. W. Schneider, red. Varianter av engelsk 2: Amerika og Karibia. Berlin: Mouton De Gruyter, s.239-255.

Devonish, H. Og Harry, O. G. 2008. Jamaicansk Kreolsk og Jamaicansk engelsk: fonologi. I: E. W. Schneider, red. Varianter av engelsk 2: Amerika og Karibia. Berlin: Mouton De Gruyter, s.256-289.

Escure, G. 2013. Belizean Creole. I: S. M. Michaelis, P. Maurer, M. Haspelmath og M. Huber, eds. The survey of pidgin and creole languages, volume 1: engelsk-baserte og nederlandsk-baserte språk. Oxford: Oxford University Press, s.92-100.Holm, J. A. og Shilling, A. W. 1982. Ordbok Av Bahamian engelsk. New York: Lexik House.

Winer, L. 2008. Ordbok av engelsk / Kreolsk Av Trinidad & Tobago: på historiske prinsipper. Kingston, Ontario: McGill-Queen ‘ S University Press (engelsk).

Youssef, V. Og James, W. 2008. Kreolene I Trinidad Og Tobago: fonologi. I: E. W. Schneider, red. Varianter av engelsk 2: Amerika og Karibia. Berlin: Mouton De Gruyter, s.320-338.