De Lovgivende Forsamlinger i Den Romerske Republikk var politiske institusjoner i Den antikke Romerske Republikk. Det var to Typer Romersk forsamling. Den første var comitia, som var en samling Av Romerske borgere. Her samlet Romerske borgere seg for å vedta lover, velge magistrater og prøve rettssaker. Den andre typen forsamling var rådet (concilium), som var en samling av en bestemt gruppe borgere. Eksempelvis var «Plebeiernes Råd» en forsamling Hvor Plebeierne samlet seg for å velge plebeiernes øvrighetspersoner, vedta lover som kun gjaldt Plebeierne, og prøve rettslige saker vedrørende Plebeierne. En konvensjon (conventio), derimot, var et uoffisielt forum for kommunikasjon, hvor borgere samlet seg for å debattere regninger, kampanje for kontor og avgjøre rettssaker. Velgerne samlet seg først i konvensjoner for å bevisst, og deretter samlet de seg i komiteer eller råd for å faktisk stemme. I tillegg til curiae (familiegrupperinger) ble Romerske borgere også organisert i århundrer (for militære formål) og stammer (for sivile formål). Hver samlet seg i en forsamling for lovgivende, valg og rettslige formål. Centuriate Assembly var samlingen Av Århundrene, mens Tribal Assembly var Samlingen Av Stammene. Bare en blokk av velgere (Århundre, Stamme eller Curia), og ikke de enkelte velgerne, avga formell stemme (en stemme per blokk) før forsamlingen. Flertallet av stemmer i Et Århundre, Stamme eller Curia bestemte hvordan Det Århundret, Stammen eller Curia stemte.Centuriate Assembly ble delt inn i 193 (senere 373) Århundrer, med Hvert Århundre tilhørende en av tre klasser: offiserklassen, infanteriet og de ubevæpnede assistentene. Under en avstemning stemte Århundrene, en om gangen, etter anciennitet. Presidenten for Centuriate Assembly var vanligvis En Romersk Konsul (republikkens øverste magistrat). Bare Centuriate Assembly kunne velge Konsuler, Pretorer og Sensorer, bare det kunne erklære krig, og bare det kunne ratifisere resultatene av en folketelling. Mens det hadde makt til å passere vanlige lover (leges), gjorde det sjelden det.
, siden organisasjonen var basert på bare trettifem stammer. Stammene var ikke etniske eller slektskapsgrupper, men heller geografiske inndelinger (lik moderne Amerikanske kongressdistrikter eller Parlamentariske valgkretser For Samveldet). Presidenten for Stammeforsamlingen var Vanligvis Konsul, og under hans presidentskap valgte forsamlingen Kvestorer, Curule Aediler og Militære Tribuner. Mens det hadde makt til å passere vanlige lover (leges), gjorde det sjelden det. Forsamlingen kjent Som Plebeiernes Råd var identisk med Stammeforsamlingen med ett viktig unntak: bare plebeierne hadde makt til å stemme foran Seg. Medlemmer av den aristokratiske patrisierklassen ble ekskludert fra denne forsamlingen. I motsetning, begge klasser hadde rett til en stemme i Tribal Assembly. Under formannskapet til En Plebeiisk Tribun (folkets fremste representant), valgte Plebeiisk Råd Plebeiiske Tribuner og Plebeiiske Aediler (plebeiisk tribun ‘ s assistent), vedtok lover kalt plebiscites, og presiderte over rettssaker som involverte Plebeierne. Opprinnelig, lover vedtatt Av Plebeian Rådet bare gjaldt Plebeierne. Ved 287 f. KR. hadde lover vedtatt Av Det Plebeiiske Konsil fått full lovkraft, og fra da av kom de fleste lover fra konsilet.
