Abstract
Mål: Reseksjon av brystveggtumorer er ofte indisert for palliasjon fra smerte eller kronisk sårdannelse. Men under ulike forhold kan det føre til varig tumorkontroll og betydelig sykdomsfrihet kan oppnås. Derfor ble langtidsoverlevelse etter brystveggreseksjon for primære og metastatiske tumorer og dens forhold til den underliggende histologi analysert. Metoder: de medisinske filene til 82 påfølgende pasienter med svulster i brystveggen operert mellom 1. januar 1989 og 31.oktober 1998 ble gjennomgått. Oppfølgingsdata ble samlet inn fra henholdsvis poliklinikkens klinikk og husleger. Fullstendig eksisjon ble oppnådd hos 71 pasienter. Hos 19 pasienter ble delvis eller fullstendig reseksjon av brystbenet utført. Tjueåtte pasienter gjennomgikk brystveggreseksjon som strekker seg til intratorakale strukturer (lunge, membran, perikardium). Følgende undergrupper ble definert i henhold til histologien: (A), sarkom (n=32); (B), brystkreft (n = 22); (C), nyrecellekreft (n=9); (D), andre metastaser (n=7); (E), diverse (n=12). Overlevelsessannsynligheten ble beregnet Ved Kaplan-Meier-metoden (SAS software system). Resultat: En av 41 kvinnelige pasienter døde av postoperative komplikasjoner på dag 30 etter reseksjon av tilbakefall av ulcerativ brystkreft (sykehusdødelighet, 1,2%). Median overlevelsestid i Gruppe A-E var henholdsvis 27, 32, 19, 16 og 22 måneder. Konklusjon: Reseksjon Av Brystveggen gir umiddelbar lindring ved alvorlig smerte og ubehagelige følger av sårdannelse. Videre bidrar det til betydelig langsiktig overlevelse. Dette gjelder spesielt for lokal gjentakelse etter brystkreft.
1 Innledning
Svulster som stammer fra brystveggen har en tendens til å infiltrere de ytre lagene og kan eller ikke påvirke den underliggende lungen, mens lungekreftinvasjon sjelden vil påvirke de ytre bløtvevsstrukturene. Reseksjon av slike omfattende invasive svulster krever passende reparasjon av defekten og rekonstruksjon av integumentet. Betydningen av langsiktige resultater av kirurgisk behandling for metastatiske lesjoner rangerer ofte utover lindring av symptomer som smerte, nekrose og sårdannelse. I mange tilfeller finnes det ingen alternativ behandling. Spesielt har brystkreftpasienter vanligvis allerede gjennomgått tidligere strålebehandling av det berørte området. Den overordnede hensikten med denne studien var å evaluere de langsiktige resultatene etter brystveggreseksjon i forhold til den underliggende sykdommen. Derfor ble filene til alle påfølgende pasienter fra 1989 til 1998 gjennomgått og oppfølgingsdata ble oppnådd.
2 Pasienter og metoder
fra januar 1989 til oktober 1998 gjennomgikk 82 påfølgende pasienter brystveggreseksjon. Serien ble delt inn i fem undergrupper i henhold til histologi: (A), sarkom; (B), brystkreft; (C), metastatisk nyrecellekreft; (D), metastaser fra ulike andre karsinom; (E), diverse, inkludert svulster av udefinert morfologi og borderline malignitet.
Identiske prinsipper for reseksjon og rekonstruksjon har blitt forfulgt i løpet av tiåret. I den diagnostiske ct-skanningen, og DER det er hensiktsmessig og tilgjengelig, HAR MR blitt brukt rutinemessig. Hos pasienter med primær brystkreft eller med tegn på metastase etter tidligere krefthistorie var det ikke tatt biopsier for histologisk bevis i alle tilfeller. Hos pasienter med mesenkymale svulster var histologien enten kjent fra tidligere eller ufullstendige operasjoner i henvisende sykehus. Ellers ble det tatt prøver ved snittbiopsi eller skjærebiopsi før kirurgi. Der det var hensiktsmessig, ble kjemoterapi innført, vanligvis i samarbeid med onkologisk avdeling på barnehospitalet. Med hensyn til kirurgi var det rettet mot å oppnå excision innenfor vidt tumorfrie marginer. Om mulig ble en tilstøtende uinvolvert ribbe på hver side dissekert, mens svulstbærende ribber ble fjernet helt. Stabiliseringen av brystveggen, spesielt i reseksjoner av frontbarrieren og i sternale reseksjoner, ble oppnådd fortrinnsvis med en 2 mm polytetrafluoretylen (PTFE) graft (Gore-Tex®, W. L. Gore & Associates GmbH, D-83620 Feldkirchen, Tyskland).
i utvalgte tilfeller ble metylmetakrylsyre påført i den tidlige perioden av denne serien for å beskytte det prekordiale området etter reseksjon av nedre brystben og tilstøtende venstre parasternal brystvegg. I et nylig tilfelle med total fjerning av syv ribber i brystveggen, ble dette materialet brukt til å lage kunstige ‘pseudo ribber’ for å opprettholde et brysthule for venstre lunge. Hvis midlertidig stabilisering var ønskelig, for eksempel ved bakre defekter, ble vicryl net satt inn (Ethicon®, Ethicon GmbH, D-22851 Norderstedt, Tyskland).
Ingen av pasientene krevde rekonstruksjon av resekterte større arterier. I en kvinne ble invasjonen av superior caval vein resected etterfulgt av autolog plasty. Invaderte store venøse og arterielle kar ble resektert sammen med en høyre sidet og en venstre sidet amputasjon av henholdsvis skulder og øvre lem. Frem til desember 1993 ble mykvevsoverføringen til defekten for gjenoppbygging av integumentet utført av den ansvarlige thoraxkirurgen (JH). Etter den tiden, med institusjonen av en spesialisert avdeling for plastikkirurgi i komplekse situasjoner, var rekonstruksjon et spørsmål om tverrfaglig samarbeid.
graden av reseksjon, i form av antall ribber og brystben, ble analysert, som var bruken av alloplastisk materiale for brystveggen (Tabell 1 og 2). Oppfølgingsdata ble hentet fra filene til poliklinikkens klinikk og ved skriftlige henvendelser til henvisende lege. SAS-programvaresystemet ble brukt til statistisk analyse av overlevelsessannsynligheter i Henhold Til Kaplan-Meier-metoden.Tabell 1 tabell 2
alloplastisk materiale
3 resultater
av de 82 pasientene var 41 kvinner. Aldersgruppen var fra 2 til 77 år, med en median på 56 år. En kvinnelig pasient døde på dag 30 postoperativt, noe som resulterte i en total sykehusdødelighet på 1,2%. Seks pasienter ble tapt for oppfølging. Egenskapene til de fem undergruppene er beskrevet i de følgende avsnittene.
gruppe A (sarkom) inkluderer 32 pasienter, 21 menn og 11 kvinner, med sarkomer. Denne gruppen hadde det bredeste aldersområdet, fra 2 til 77 år. Fire pasienter hadde ewing sarkom og fikk adjuvant kjemoterapi og strålebehandling. To av dem døde etter henholdsvis 21 og 28 måneder, fra progressiv sykdom. To pasienter fikk tilbakefall og gjennomgikk andre reseksjoner, med overlevelsestider fra den primære reseksjonen på henholdsvis 26 måneder og 12 år uten tegn på sykdom. Fem pasienter ble behandlet for fibrosarkom, en døde av tilbakefall etter 67 måneder. Samlet kumulativ overlevelse var 58 (konfidensintervall (KI), 39-78%) og 26% ved henholdsvis 5 og 10 år (Se Fig. 1).
Kumulativ overlevelse av 32 pasienter med sarkomer som gjennomgikk brystveggreseksjon (3-års overlevelse: 64%, 95% KI: 45-82%; 5-års overlevelse: 58%, KI: 39-78%; gruppe a).
Kumulativ overlevelse av 32 pasienter med sarkomer som gjennomgikk brystveggreseksjon (3-års overlevelse: 64%, 95% KI: 45-82%; 5-års overlevelse: 58%, KI: 39-78%; gruppe a).
Gruppe B (brystkreft) inkluderer 22 kvinner i alderen 35-73 (median, 57) år, som gjennomgikk brystveggreseksjon for tilbakevendende brystkreft. Hos alle pasienter hadde mastektomi og strålebehandling blitt brukt innen et intervall fra 8 måneder til 11 år. I en pasient var en brystvegg radio-osteonekrose etter radioterapi alene tilstede. Dataene om mengden strålebehandling var ikke oppnåelige hos noen få pasienter som hadde innvandret fra utlandet. Pasienter med positiv østrogen-og / eller progesteronreseptorstatus hadde egnet antihormonbehandling. En pasient døde av infeksjon med påfølgende respiratorisk insuffisiens etter bred fremre brystvegg og sternal reseksjon, komplisert av meningeom og cerebrale anfall. Den kumulative 5-års overlevelsesraten var 58% (95% KI, 32-83%) og holdt seg stabil opp til 10 år (Se Fig. 2).
Kumulativ overlevelse av 22 kvinner med lokal tilbakefall av brystkreft (3-års overlevelse: 67%, 95% KI: 45-89%; 5-års overlevelse: 58%, 95% KI: 32-83%; gruppe B).
Kumulativ overlevelse av 22 kvinner med lokal tilbakefall av brystkreft (3-års overlevelse: 67%, 95% KI: 45-89%; 5-års overlevelse: 58%, 95% KI: 32-83%; gruppe B).Gruppe C (nyrecellekarsinom) omfatter ni pasienter, åtte menn og en kvinne i alderen 49-71 år (median, 65 år) med metastaser fra nyrecellekreft. Hos tre pasienter var metastatisk affeksjon av brystveggen synkron med primærtumoren, hos de andre seks pasientene varierte intervallet fra 3 måneder til 8 år etter den første behandlingen. En av disse pasientene fikk lunge-og pleuralmetastaser på samme side og gjennomgikk gjentatte brystvegger og bløtvevsreseksjon, inkludert tverrgående prosesser i ryggraden. Han er i live 1 år etter siste operasjon, og er for tiden fri for sykdom 4 år fra den første brystveggreseksjonen. Den lengste overlevelsestiden i denne gruppen er 8 år (Se Fig. 3).
Kumulativ overlevelse av ni pasienter med nyrecellekreft (gruppe C).
Kumulativ overlevelse av ni pasienter med nyrecellekreft (gruppe C).
Gruppe D (andre metastaser) er pasienter med metastaser av andre svulster enn bryst-eller nyrecellekreft. Hos to pasienter i alderen 50 og 74 år var den primære svulsten skjoldbruskkreft. Begge er i live på 23 og 16 måneder. En av to pasienter med prostatakreft (65 år) døde 2 år etter reseksjon av diffus metastatisk sykdom. En pasient med primær thymus karsinom 8 år før brystveggreseksjon er i live 12 måneder postoperativt. En enkelt pasient med melanom (68 år) døde 7 måneder etter reseksjon (lunge-og benmetastaser uten lokal tilbakefall). En pasient med tykktarmskreft og samtidige metastaser til leveren og begge lungene døde 6 uker etter palliativ reseksjon av brystveggen (Se Fig. 4).
Kumulativ overlevelse av syv pasienter med andre metastaser og 12 pasienter med diverse brystveggtumorer (gruppe D + E).
Kumulativ overlevelse av syv pasienter med andre metastaser og 12 pasienter med diverse brystveggtumorer (gruppe D + E).Gruppe E (diverse) utgjør 12 pasienter med en rekke sykdommer, inkludert tre pasienter med malignt pleuralt mesotheliom som døde etter henholdsvis 6, 10 og 14 måneder; to pasienter med høygradig malignt lymfom lever etter 12 og 38 måneder. Tre pasienter fikk en desmoid tumor (aggressiv fibromatose) med overlevelser på 21-98 måneder. To av dem var kvinner, en med multifokal sykdom som fikk langvarig tamoksifenbehandling for inguinal tilbakefall, den andre med stabil tilbakefall som strekker seg til nakken og også under behandling med tamoxifen. Hos fire pasienter var tilsynelatende godartet osteofibroma tilstede. Alle er i live fra 20 til 66 måneder postoperativt (Se Fig. 4).
4 Kommentar
Lokal kontroll og smertelindring er årsaker til kirurgi av brystveggtumorer i mange tilfeller. Målet er å opprettholde lungefunksjonen, stabiliteten i brystkassen og et tilstrekkelig kosmetisk resultat. Tverrfaglig planlegging som involverer medisinsk onkologi, strålebehandling og noen ganger plastikkirurgi, når det er tilgjengelig, bør være en rutinemessig prosedyre hos pasienter med brystveggtumorer. Finnål aspirasjon eller incisional biopsi er av betydning, spesielt når det er mistanke om sarkom. Hvis en preoperativ behandling er indisert, bør behandlingen utføres med hensyn til en faktisk behandlingsprotokoll .
i sarkomatiske svulster som oppstår fra ribber, er sikkerhetsmarginer av en sunn ribbe overlegent og dårligere, og hele fjerningen av de berørte ribbenene selv obligatorisk . Dette bekreftes av våre egne resultater. For større defekter, spesielt av den fremre brystveggen, er alloplastisk materiale for stabilisering og et tilfredsstillende kosmetisk resultat nødvendig. Valget av syntetisk materiale forblir kontroversielt og avhenger i stor grad av kirurgens erfaring og preferanse. Flere forfattere rapporterer om positiv erfaring med Bruk Av Marlex/metylakrylat sandwichproteser. PTFE har vist seg fordelaktig siden det er lett å tilpasse seg den anatomiske situasjonen. Videre letter det ganske tett lukning av pleurhulen .
i områder med kritisk vaskularisering med myokutane klaffer, f. eks. tilbakefall av brystkreft etter strålebehandling, er bruk av større omentum nyttig. Det tillater et bredt spekter av overføring, enkel tilgang og høy vascularity. Omental flaps kan være spesielt nyttig også for infiserte eller dårlig helbredende sår . Tumor reseksjon av brystveggen er mulig med en akseptabel risiko for perioperativ dødelighet fra 0 til 4,5%, noe som bekreftes i vår serie med perioperativ dødelighet på 1,2% (en av 82 pasienter). Selv i store reseksjoner, med tilstrekkelig smertekontroll, er langvarig mekanisk ventilasjon dispenserbar. Graden av postoperativ sårinfeksjon, som er relevant hvis alloplastiske implantater brukes, var lav (3,7%, n=3).
Downey et al. rapporterte data fra 38 kvinner med brystveggreseksjon i lokalt tilbakevendende brystkreft. Det var ingen perioperativ dødelighet og overlevelsesraten var 41% ved 3 år og 18% etter 5 år. Etter 3 år var det en forskjell hos de pasientene med og uten synkron lymfeknutemetastaser, men det var ofte umulig å oppnå biopsiprøver av disse noder preoperativt (spesielt retrosternale lymfeknuter).Faneyte og kollegaer rapporterte lengre tumorfri overlevelse hos pasienter med et sykdomsfritt intervall på mer enn 2 år før lokal residiv, i motsetning til pasienter yngre enn 35 år. Det ble ikke sett korrelasjon mellom pasientens alder og komplikasjonsraten i den postoperative forløpet. I 44 kvinner er overlevelsestidene i serien sammenlignbare med våre resultater, dvs. 70% 2-års overlevelse og 50% 5-års overlevelse.
reseksjonen av sternale svulster er mulig med delvis eller fullstendig sternektomi etter behov for å oppnå klare reseksjonsmarginer. Soysal et al. rapporterte 5-års overlevelse på 73% for sarkomer og 33% for lokalt tilbakevendende brystkreft.
blant de ni pasientene med nyrecellekreft overlevde tre mer enn 2 år. Det var en tendens til en gunstig prognose dersom et langt intervall mellom den første diagnosen og brystveggmetastaser var tilstede.
brystveggmetastaser ved nyrecellekreft er sjeldnere en indikasjon for reseksjon enn lokal tilbakefall av brystkreft. Siden ikke-kirurgiske behandlingsalternativer vanligvis mislykkes, kan kirurgi vurderes under følgende forhold: utelukkelse av annen fjern sykdom, ingen svulst på primærstedet og sannsynligheten for fullstendig reseksjon .
hos pasienter som hadde malignt pleuramesoteliom, kan indikasjonen for kirurgi være diskutabel, som indikert ved korte overlevelsestider i alle tilfeller.
Med henvisning til pasienter med godartet osteofibroma og desmoid svulster, må det understrekes at i sistnevnte er det sannsynlig at lokal gjentakelse oppstår til tross for svært omfattende reseksjoner. Spesielle problemer oppstod da tidligere operasjoner ble utført. Vurdering av reseksjonsmarginene er vanskelig. En kvinne med tre tilbakefall er for tiden fri for sykdom en annen 30 måneder med pågående tamoxifen terapi. Reseksjonen skal utføres så bredt som mulig, spesielt i desmoid svulster. Hvis diagnosen desmoid utføres postoperativt, må utvidet komplementær kirurgi vurderes.
i henhold til litteraturen, også i denne serien, er kirurgi av ondartede og lavverdige ondartede svulster til brystveggen forbundet med ganske lav operativ dødelighet, som sammenligner gunstig med forventet langsiktig overlevelse(Fig . 5).
Kumulativ overlevelse av alle pasienter.
Kumulativ overlevelse av alle pasienter.
Tillegg En Konferanse diskusjon
Dr B. Boylston (Harrisburg, PA, USA): Det er velkjent at hvis du øker reseksjonsmarginen på en kondrosarkom eller osteosarkom til 4 cm eller større at overlevelsen din økes, og bruk AV PTFE for å dekke underskuddet som går fra en 2 cm til 4 cm margin, endrer ikke såret så mye. Spørsmålet mitt er, i gjennomgang av osteosarkom og kondrosarkom, vil du vurdere i din neste studie å øke reseksjonsmarginen?Dr Warzelhan: gruppen med sarkomene var heterogene og undergruppene var svært små, og svært brede reseksjonsmarginer var ikke mulige i alle tilfeller. Om mulig er de bredere enn 2 cm.
Dr Hasse: jeg vil gjerne si at avstandene var minst 2 cm. Hvis det er mulighet for å oppnå større avstand til svulsten, forfølger vi det selvfølgelig alltid. Denne forutsetningen er imidlertid ikke alltid oppnåelig, spesielt når svulststedet ligger nær ryggraden. I de tilfellene har vi i nyere tid brukt intraoperativ strålebehandling, som ble nevnt på ett lysbilde som ‘IORT’. Jeg tror vi bør gjøre mer bruk av dette verktøyet i fremtiden. Når du har det for hånden, gir det en ytterligere fordel.
Dr J. Hutter (Salzburg, Østerrike): det var 15 pasienter hvor du bare resekterte en enkelt ribbe. I begynnelsen sa du at du alltid fjerner de ovre og nedre ribber ogsa. Var de 15 pasientene bare godartet sykdom?Dr Warzelhan: I 15 tilfeller resekterte vi en eller to ribber. I den gruppen var det godartede sykdommer, brystveggmetastaser og barn i lav alder med osteosarkom. Vi resekterte ikke alltid øvre og nedre ribber, men i de fleste tilfeller prøvde vi å gjøre det.
Dr Hasse: jeg vil gjerne legge til dette. Det var noen tilfeller med godartet sykdom, men flertallet var pasienter med lav alder med osteosarkom av en enkelt ribbe. Begge interkostale muskelbunter ble resektert. Pasienter som fikk excision av en ribbe, dvs. komplett excision for å etablere diagnosen, fikk etterpå kjemoterapi og / eller strålebehandling. Dette var et konsept som hovedsakelig fulgte hos barn med en ekte sarkom av en enkelt ribbe. I et så bredt utsnitt av sarkom begrenset til en ribbe, ble sistnevnte eksartikulert fra ryggraden og ble kuttet godt i det bruskete segmentet i form av total romreseksjon.Dr Yt Kim (Seoul, Sør-Korea): du nevnte at intraoperativ strålebehandling kan ha noen rolle for denne typen pasient. JEG tror AT IORT vanligvis er for området der den eksterne strålebehandlingen ikke er mulig. Imidlertid er brystveggtumoren vanligvis ikke nok eller er ikke veldig nær det vitale organet. I hvilket tilfelle brukte du IORT i serien din?
Dr Warzelhan: vi brukte dette hvis reseksjonen ikke var mulig med 2 cm marginer; for eksempel nær ryggraden.
Dr Hasse: Hvis jeg kan legge til teknikken: IORT ble påført via et rør gjennom brystet til den indre overflaten av det operative området.
Dr J.-F. Velly (Pessac, Frankrike): Hva er din policy for å få diagnose før behandling? Jeg vet at i slike primære svulster er det multimodalitetsterapier. Så, bruker du åpen biopsi for å vurdere diagnosen?Dr Warzelhan: i de fleste tilfeller brukte vi incisional biopsi eller åpen biopsi.
Dr Velly: De Fleste tilfellene eller alle?Dr Warzelhan: I de fleste tilfeller, og nesten alle tilfeller ble diskutert med onkologene og Avdelingen For Strålebehandling.
Dr Hasse: Jeg kan legge til at i metastatisk sykdom, som brystkreft eller nyrecelle, brukte vi selvfølgelig ikke incisional biopsi eller excisional biopsi.
– >
,
,
,
,
,
,
,
.
,
,
, vol.
(s.
–
,
,
,
.
,
,
, vol.
(s.
–
Burt .
,
,
, vol.
(s.
–
)
J.
.
,
,
, vol.
(s.
–
du Kan Også Bruke denne funksjonen til å Søke etter en bestemt Type.
,
,
, vol.
(s.
–
,
div>
,
div > .
,
,
, vol.
(s.
–
/ div>.
,
,
, vol.
(s.
–
d. div>, r. . Brystveggreseksjon for lokalt tilbakevendende brystkreft: er det verdt?,
,
, vol.
(s.
–
/ div>,
.
,
,
, vol.
(s.
–
,
Walsh for å gjøre dette, må du være sikker på at du vil være sikker på at du vil være sikker på at du vil være sikker på at du vil være sikker på at du vil være sikker på at du vil være sikker på at du vil være sikker på at du vil være sikker på at du vil være sikker på at du vil være sikker på at du vil være sikker på at du vil være sikker på at du vil være sikker på at du vil være sikker på at du vil være sikker på at du vil være sikker på at du vil være sikker på at du vil være sikker på at du vil være sikker på at du vil være sikker på at du vil være sikker på at du vil være sikker på at du vil være sikker på at du vil være sikker på at du vil være sikker på at du vil være sikker på at du vil være sikker på at du vil være sikker på at du vil være sikker på at du vil være sikker på at du vil være sikker på at du vil være sikker på at du vil være sikker på at du vil være sikker på at du vil være sikker på at du vil være sikker på at du vil være sikker på at du vil være sikker på at du vil være sikker på at du vil være trygg.div> j. b. .
,
,
, vol.
(s.
–
)