Med tanke på antall publikasjoner/studier, akademiske programmer og/eller praktiserende fagfolk, er kognitiv atferdsterapi (CBT) uten tvil gullstandarden for psykoterapi-feltet. Men nylig har noen kolleger argumentert for flertall i psykoterapi, og stiller spørsmål ved STATUSEN CBT som gullstandarden i psykoterapi (1), fordi mange studier er av lav kvalitet og / eller komparatorforholdene er svake (dvs., venteliste i stedet for aktive komparatorer), og utfordrer DERMED CBTS fremtredende status blant akademiske programmer og utøvere.

Vi tror at mange problemer faktor i gull – standard betegnelse. Hvis gullstandarden er definert som den beste standarden vi kan ha i feltet, SÅ ER FAKTISK CBT ikke gullstandarden, OG CBT, som et progressivt forskningsprogram, ville ikke engang argumentere for en slik status for øyeblikket. Men hvis gullstandarden er definert som den beste standarden vi har i feltet for øyeblikket, hevder VI at CBT faktisk er gullstandarden.I dette papiret hevder VI AT CBT er gullstandard psykologisk behandling – som den beste standarden vi har i feltet som er tilgjengelig-av følgende grunner : (1) CBT er den mest undersøkte form for psykoterapi. (2) Ingen annen form for psykoterapi har vist seg å være systematisk overlegen CBT; hvis det er systematiske forskjeller mellom psykoterapier, favoriserer de VANLIGVIS CBT. (3) VIDERE HAR CBT teoretiske modeller/mekanismer for endring vært mest undersøkt og er i tråd med dagens vanlige paradigmer av menneskelig sinn og atferd (f. eks., informasjonsbehandling). SAMTIDIG er det klart rom for ytterligere forbedring, både når DET gjelder CBTS effekt/effektivitet og dens underliggende teorier/mekanismer for endring. VI argumenterer videre for en integrert vitenskapelig psykoterapi, MED CBT som den grunnleggende plattformen for integrasjon.Moderne CBT Er et paraplybegrep for empirisk støttede behandlinger for klart definerte psykopatologier som er rettet mot spesifikke behandlingsstrategier (3). MER nylig HAR CBT inkludert en mer transdiagnostisk / prosessbasert og personlig tilnærming, med det endelige målet å knytte den terapeutiske teknikken til prosessen og den enkelte klient (4). Tradisjonelt inkluderer kliniske studier som undersøker EFFEKTEN AV CBT ventelistekontroll, placebotilstander,behandling som vanlig / TAU og andre alternative behandlinger (inkludert psykodynamiske terapier og farmakoterapier).

selv om en rekke CBT-studier har inkludert svake sammenligninger (f. eks., venteliste kontrollforhold), er det også mange studier som sammenlignet CBT med sterke sammenligningsforhold (for eksempel pille eller psykologisk placebo, TAU, andre psykoterapier, farmakoterapi), som oppfyller de strenge kriteriene for en empirisk støttet behandling (5). Faktisk, Cuijpers et al. (6) fant at ca 54% av totale studier for depresjon (ca 34 forsøk) og ca 20% av totale studier for angst (ca 25) møtte kriteriene for en sterk sammenligning(dvs. pille placebo eller TAU). Cuijpers et al. (6) videre rapporterte at 17% av de totale studiene for depresjon og angst var av høy kvalitet, og at forholdet mellom KVALITETEN PÅ CBT-studiene og effektstørrelsene ikke var sterk. De fleste psykoterapier kommer ikke engang nær disse tallene når det gjelder komparatorens aktive status og studiekvaliteten . SAMMENLIGNET MED TAU eller ulike aktive forhold HAR CBT ofte en liten / moderat (FOR TAU) eller liten/ingen effekt (for aktive forhold). Under disse forholdene kan selv en liten effektstørrelse være svært viktig klinisk (10), avhengig av kostnads – og nytteanalysene, samt om den er kumulativ eller ikke (f.eks. i tid og/eller populasjon).Kognitiv atferdsterapi var Den første formen for psykoterapi som ble testet med de strengeste kriteriene (f. eks. randomiserte studier og aktiv komparator) av bevisbasert rammeverk brukt i helsefeltet (f. eks. lignende for de som ble brukt ved farmakoterapi). Derfor var det den første psykoterapi i stor grad identifisert som bevisbasert i de fleste kliniske retningslinjer (sammen med mellommenneskelig psykoterapi for depresjon). Følgelig begynte mange nyere, mindre grundig og/eller senere testet psykoterapier å bruke CBT som referansebehandling, og argumenterte ofte for deres effekt/effektivitet når de ikke fant noen forskjell fra CBT. Imidlertid kan INGEN forskjell TIL CBT påberopes som støtte for en slags klinisk likhet bare i ekvivalens eller ikke-inferioritetsdesign, ikke i overlegenhetsdesign (og mange av slike sammenligninger ble ikke innrammet som ekvivalens/ikke-inferioritetsdesign). Videre, statistisk sett, hvis B er ekvivalent Med A og C er ekvivalent Med B, er det ikke garantert At C også vil være ekvivalent Med A. Således, Hvis terapi A er referansebehandlingen og man viser at psykoterapi B er ekvivalent Med A, tillater det psykoterapi B å bli en referansebehandling for testen av en ny psykoterapi C. For eksempel, Steinert et al. (11) gjennomførte en ekvivalensmetaanalyse for psykodynamiske psykoterapier (PP) med eksisterende gullstandard (mesteparten AV TIDEN CBT) og fant ekvivalensen støttet for intervallet -0,25 til +0,25. Ekvivalens er ikke transitiv. HVIS B (PP) er ekvivalent med gullstandarden A (DVS. CBT), betyr Det ikke At B kan brukes som gullstandard For en ny behandling C, da ekvivalensen Mellom B og C ikke innebærer ekvivalens Mellom A Og C. Denne transittiviteten er til og med problematisk i dette tilfellet fordi i ekvivalensgrensen ble det funnet signifikante forskjeller (for 90% Ekvivalens CI) som favoriserte gullstandarden over PP for (1) målsymptomer (postbehandling: g = -0,158; k = 21) og (2) generelle psykiatriske symptomer (g = -0,116; k = 15). Således, selv om ekvivalensen AV PP TIL CBT ble støttet, betyr DET ikke AT PP får samme referansestatus som CBT. I stedet BØR PP uavhengig bestå de samme testene som gullstandarden for å oppnå samme status (f. eks., flere uavhengige kliniske studier av høy kvalitet ved bruk av placebo eller andre aktive komparatorer).NÅR DET Gjelder teori/mekanismer for endring, ER CBT (1) integrert i det større vanlige informasjonsprosesseringsparadigmet, hvor den kausale rollen som eksplisitte eller implisitte kognisjoner i å generere følelser og atferd allerede er veletablert , (2) kontinuerlig utvikling basert på både kumulativ og kritisk forskning (12) og (3) integrert i et større bilde av vitenskap (f.eks. kognitiv neurogenetikk). For øyeblikket er det ingen andre psykologiske behandlinger med mer forskningsstøtte for å validere deres underliggende konstruksjoner. Derimot er noen psykologiske behandlinger—spesielt de som stammer fra klassisk psykoanalyse—ikke støttet eller kontroversielle med hensyn til de underliggende konstruksjonene,1 mens andre (for eksempel mellommenneskelig psykoterapi) er i en begynnende fase (13).på grunn av sin klare forskningsstøtte dominerer CBT de internasjonale retningslinjene for psykososiale behandlinger, noe som gjør DET til en førstelinjebehandling for mange lidelser, som nevnt Av national Institute For Health And Care Excellence ‘ s guidelines2 og American Psychological Association.3 DERFOR ER CBT gullstandarden i psykoterapi-feltet, inkludert i de store kliniske retningslinjene basert på det strenge empiriske grunnlaget, ikke av ulike politiske grunner, som noen kolleger (1) synes å foreslå. Når det er sagt, må vi legge til at SELV OM CBT er effektiv/effektiv, er det fortsatt rom for forbedring, da det i mange situasjoner er pasienter som ikke reagerer PÅ CBT og/eller tilbakefall. MENS MANGE ikke-CBT-psykoterapier har endret seg lite i praksis siden etableringen, ER CBT en utviklende psykoterapi basert på forskning (dvs.et progressivt forskningsprogram). Derfor forutsier vi at kontinuerlige forbedringer i psykoterapi vil komme fra CBT, og gradvis flytte feltet mot en integrert vitenskapelig psykoterapi.