TEKST

CBFB-genet koder beta-underenheten til det kjernebindende faktorproteinet. Alfa-underenheten er kodet av 3 forskjellige gener: CBFA1 (RUNX2; 600211), CBFA2 (RUNX1; 151385) OG CBFA3 (RUNX3; 600210). Komplekset fungerer som en transkripsjonsfaktor. RUNX alfa-underenheter binder SEG til DNA via Et Runt-domene, mens beta-underenheten øker affiniteten til alfa – underenheten FOR DNA, men viser ingen DNA-binding i seg selv (gjennomgang Av Cohen, 2009).

Liu Et al. (1993) klonet DET menneskelige CBFB-genet. Genet ble identifisert som en del AV et fusjonsgen MED MYH11 (160745) i leukemiceller avledet fra pasienter med akutt myelogen leukemi Type M4Eo (SE AML, 601626), som vanligvis er assosiert med en perikentrisk inversjon av kromosom 16, inv(16) (p13q22). MYH11 genet kart til 16p13 OG CBFB genet kart til 16q22. CDNA kloner identifisert Av Liu et al. (1993) viste sterk homologi til murine DNA-bindende faktor CBF-beta genet identifisert Av Wang et al. (1993).

Ogawa et al. (1993) klonet også musen pebp2b-genet og cdna som representerer 3 forskjellige spleisevarianter.

CBFB-genet kartlegger kromosom 16q22 (Liu et al., 1993).

Genfunksjon

det oppkjøpte immunsviktssyndromet (AIDS) virus, HIV-1, produserer Vif, som motvirker verts antiviralt forsvar ved å highjacking et ubiquitin ligasekompleks bestående AV CUL5 (601741), ELOC (TCEB1; 600788), ELOB (TCEB2; 600787), OG RBX1 (603814) som retter seg mot restriksjonsfaktoren APOBEC3G (607113) for nedbrytning. Ved hjelp av affinity tag / rensing massespektrometri, Jager et al. (2012) viste At Vif også rekrutterte CBFB til dette ubiquitin ligasekomplekset. CBFB tillot rekonstituering av en rekombinant 6-proteinsammensetning som fremkalte spesifikk polyubiquitineringsaktivitet MED APOBEC3G, men IKKE MED APOBEC3A (607109). Rna knockdown og genetiske komplement studier viste AT CBFB var nødvendig For Vif-mediert nedbrytning AV APOBEC3G og bevaring AV HIV-1 infeksjon. Vif fra simian immunsviktvirus bundet også til Og krevde Cbfb å nedbryte rhesus Apobec3g, noe som indikerer funksjonell bevaring på tvers av primatarter. Jager et al. (2012) foreslått at forstyrrelse AV CBFB-Vif-interaksjonen kan begrense HIV-1 og være en supplerende antiviral terapi.

Uavhengig, Zhang et al. (2012) identifiserte CBFBS rolle i Vif-mediert nedbrytning AV APOBEC3G. Den N-terminale regionen Av Vif var nødvendig for interaksjon med CBFB, og Vif interagerte med REGIONER AV CBFB forskjellig fra DE SOM BRUKES AV CBFB til å interagere MED RUNX. Zhang et al. (2012) foreslo AT CBFB-Vif-interaksjonen er et potensielt mål for intervensjon mot HIV-1.

CBFB-MYH11 Fusjonsgen

Leukemiske celler avledet fra pasienter med akutt myelogen leukemi Type M4Eo (SE AML, 601626) bærer ofte en perikentrisk inversjon av kromosom 16, inv (16) (p13q22). Liu et al. (1993) bestemte brytepunktene for denne inversjonen og fant at den opprettet ET CBFB/MYH11 fusjonsgen. Analyse av 6 forskjellige leukemiske cellelinjer med denne inversjonen viste AT CBFB-brytningspunkter var de samme i alle cellelinjer, lokalisert nær 3-prime-enden av kodingsområdet med bare de siste 17 aminosyrene slettet. Dette brytepunktet er også plassert i en sekvens som brukes til alternativ spleising. DET var 3 forskjellige brytepunkter I MYH11-genet. Alle omleggingene opprettholdt leserammen til fusjonsutskriften. Kjernebindingsfaktor (CBF) binder seg til kjerneområdet til murint leukemivirus og også til forsterkerne av t-cellereseptor-gener, og kjerneområdet ser ut til å være en viktig genetisk determinant av vevsspesifikiteten av leukemier indusert av murint leukemivirus. EN AV CBF-alfa-underenhetene, RUNX1, er funnet å være forstyrret i den karakteristiske t (8;21) translokasjonen I m2-subtypen av akutt myeloid leukemi. Liu et al. (1993) foreslo at avklaring av gener involvert som fusjonspartnere i en inversjon som fører til en vanlig form for voksen leukemi, bør tillate utvikling av en musemodell og en sensitiv RT-PCR-test for spesifikk diagnose og vurdering av gjenværende sykdom etter behandling.

Liu Et al. (1995) ga en gjennomgang av leukemipatogenese relatert TIL CBFB. De foreslo at det vil være interessant å se om variantfusjoner mellom CBFB og et annet gen eksisterer som følge av translokasjon mellom 16q og et annet kromosom. Studien av slike varianter kan kaste lys over mekanismen av genesis av inversjon 16 fusjon genet. Hvorvidt unormale eosinofiler i sirkulasjonen hos pasienter med inv(16) er en del av den maligne cellepopulasjonen eller et resultat av en sekundær respons, kunne ikke fastslås. Selv om fordelingen av brytningspunkter i intronene i de 2 deltakende gener var heterogen, ble det observert en overraskende høy forekomst av brudd i et lite (370 bp) intron AV MYH11-genet. CBFB OG AML1 koder de 2 underenhetene AV transkripsjonsfaktoren CBF, og endringer av en av dem er forbundet med akutt myeloid leukemi.

for å undersøke effekten av inv(16) (p13; q22) på myelopoiesis, Kogan et al. (1998) genererte transgene mus som uttrykker det kimære fusjonsproteinet i myeloidceller. Nøytrofil modning ble svekket. Selv om de transgene musene hadde normalt antall sirkulerende nøytrofiler, inneholdt benmargen økt antall umodne nøytrofile celler, som viste unormale egenskaper. I tillegg hemmet fusjonsproteinet nøytrofil differensiering i kolonier avledet fra hematopoietiske progenitorer. Koekspresjon av både fusjonsproteinet OG aktiverte NRAS (164790) induserte en mer alvorlig fenotype karakterisert ved unormal nukleær morfologi som indikerer granulocytisk dysplasi. Disse resultatene viste at fusjonsproteinet svekker nøytrofilutviklingen og ga bevis for at endringer I Pebp2 kan bidra til dannelsen av myelodysplasi.

inv(16) smelter mesteparten AV CBFB Til C-terminalen TIL MYH11. CBFB er en transkripsjonsfaktor som ikke binder DNA direkte, men interagerer MED AML1 DNA-bindende transkripsjonsfaktor (RUNX1; 151385) på kromosom 21q for å øke evnen til å binde DNA og regulere transkripsjon. AML1 ER en av de mest muterte gener i human leukemi. Det forstyrres av t(8;21), t(3;21) og t(16;21) ved akutt myeloid leukemi og av t (12;21) i barndommen b-celle akutt lymfocytisk leukemi (ALL). VED å forstyrre CBFB, forstyrrer inv (16) OGSÅ aml1-funksjoner. Sammen utgjør disse kromosomale omleggingene nesten en fjerdedel AV ALLE aml-tilfeller og en femtedel av alle barndoms B-celle ALLHOLDIGE merkbare kromosomale abnormiteter. Lutterbach et al. (1999) viste at inv (16) fusjonsprotein samarbeider med den største formen FOR AML1, kalt AML-1B, for å undertrykke transkripsjon. Denne kooperativiteten krever evnen til translokasjonsfusjonsproteinet til å binde SEG TIL AML-1B. Mutasjonsanalyse og cellefraksjoneringsforsøk indikerte at inv (16) fusjonsproteinet virker i kjernen, og at undertrykkelse oppstår når komplekset er bundet TIL DNA. De viste at Den C-terminale delen av inv (16) fusjonsproteinet inneholder et undertrykkelsesdomene, noe som tyder på en molekylær mekanisme FOR AML1-mediert undertrykkelse.

O ‘ Reilly et al. (2000) rapporterte en 43 år gammel kvinne med akutt myelogen leukemi Type M4 og en unormal karyotype,46,XX, ins (16) (q22p13. 1p13. 3), noe som resulterte i et transkripsjonelt aktivt CBFB/MYH11 fusjonsgen. O ‘ Reilly et al. (2000) bemerket at den vanlige årsaken TIL CBFB / MYH11 fusjon genet er enten inv(16)(p13;q22) eller t(16;16)(p13;q22), som begge er hovedsakelig forbundet MED aml M4 tilfeller med eosinofili (M4Eo); men pasienten beskrevet Av O ‘ Reilly et al. (2000) mangler eosinofili. transkripsjonsfaktorfusjonen CBFB-SMMHC, uttrykt I AML med kromosominversjon inv (16) (p13q22), utkonkurrerer wildtype CBFB for binding TIL transkripsjonsfaktoren RUNX1, deregulerer RUNX1-aktivitet i hematopoiesis og induserer AML. Behandling av inv (16) AML med ikke-selektiv cytotoksisk kjemoterapi gir god initial respons, men begrenset langtidsoverlevelse. Illendula et al. (2015) rapporterte utviklingen av en protein – protein interaksjonsinhibitor, AI-10-49, som selektivt binder SEG TIL CBFB-SMMHC og forstyrrer bindingen TIL RUNX1. AI-10-49 gjenoppretter runx1 transkripsjonell aktivitet, viser gunstig farmakokinetikk og forsinker leukemiprogresjon hos mus. Behandling av primære inv(16) aml pasientblaster MED AI-10-49 utløser selektiv celledød. Illendula et al. (2015) konkluderte med at direkte inhibering av det onkogene CBFB-SMMHC-fusjonsproteinet kan være en effektiv terapeutisk tilnærming til inv (16) AML.

Somatiske Mutasjoner I Brystkreft

for å korrelere de variable kliniske trekk ved østrogen-reseptor-positiv brystkreft (se 114480) Med somatiske endringer, Ellis Et al. (2012) studerte forbehandling av tumorbiopsier påløpt fra pasienter i 2 studier av neoadjuvant aromataseinhibitorbehandling ved massivt parallell sekvensering og analyse. Atten signifikant muterte gener ble identifisert, inkludert 5 gener (RUNX1; CBFB; MYH9, 160775; MLL3, 606833; OG SF3B1, 605590) tidligere knyttet til hematopoietiske lidelser.

Banerji et al. (2012) rapporterte hele eksomsekvensene AV DNA fra 103 humane brystkreft av ulike subtyper fra pasienter I Mexico og Vietnam sammenlignet med matchet normalt DNA, sammen med helgenomsekvenser av 22 brystkreft/normale par. Utover bekrefter tilbakevendende somatiske mutasjoner I PIK3CA (171834), TP53 (191170), AKT1 (164730), GATA3 (131320), OG MAP3K1 (600982), Banerji et al. (2012) oppdaget tilbakevendende mutasjoner I CBFB transkripsjonsfaktor genet og slettinger av sin partner RUNX1.

CBF-beta danner en heterodimer MED RUNX1. BÅDE RUNX1 og CBF-beta er avgjørende for hematopoiesis. HAPLOINSUFFICIENCY AV RUNX2 (også kalt CBFA1; 600211), forårsaker cleidocranial dysplasi (119600) og er viktig i skjelettutvikling ved å regulere osteoblast differensiering og kondrocyt modning. Mus mangelfull I Cbfb (Cbfb -/-) dør ved midgestation. For å undersøke Funksjonen Av Cbfb i skjelettutvikling, Yoshida et al. (2002) reddet hematopoiesis Av Cbfb – / – mus som introduserer Cbfb ved Hjelp Av Gata1-promotoren. De reddet Cbfb-null mus rekapitulert fosterlever hematopoiesis i erytroid og megakaryocytic linjer og overlevde til fødselen, men viste alvorlig forsinket beindannelse selv om mesenkymale celler differensiert til umodne osteoblaster, intramembranous bein ble dårlig dannet. Yoshida et al. (2002) viste At Cbf-beta var nødvendig for effektiv DNA-binding Av Runx2 og For Runx2-avhengig transkripsjonell aktivering.

Ved hjelp av en ‘knock-in’ – strategi, Kundu et al. (2002) genererte musembryonale stamceller som uttrykte Cbfb smeltet i rammen til et cDNA-kodende grønt fluorescerende protein (GFP). Mus heterozygote for fusjonen hadde normal levetid og virket normal, men Cbfb (GFP/GFP) valper døde innen den første dagen etter fødselen. Disse musene viste en forsinkelse i endokondral og intramembranøs ossifisering samt i kondrocytdifferensiering, lik men mindre alvorlig enn forsinkelser observert i Runx2 – / – mus. Og Dermed, Kundu et al. (2002) viste At Cbf-beta uttrykkes ved utvikling av bein og danner en funksjonell interaksjon Med Runx2, og At Cbfb(GFP) er et hypomorf allel. Fusjonsallelet opprettholder tilstrekkelig funksjon i hematopoietiske celler for å omgå den tidlige embryonale dødeligheten. Jens et al. (2002) hevet muligheten for at mutasjoner I CBFB kan være ansvarlig for noen tilfeller av cleidocranial dysplasi som ikke er knyttet til mutasjoner I RUNX2.

Miller et al. (2002) reddet føtal lever hematopoiesis I Cbf-beta-mangelfulle embryoer ved å introdusere et transgen som koder for et grønt fluorescerende proteinfusjonsprotein (GFP/Cbf-beta) uttrykt fra promotor og forsterker Av Tek-genet (600221). Tek er en vaskulær endotel-spesifikk reseptortyrosinkinase som er avgjørende for dannelse og ombygging av det vaskulære nettverket. Genet uttrykkes i alle endotelceller gjennom utvikling og hos voksne, og i en brøkdel av hematopoietiske stamceller og engasjerte hematopoietiske progenitorer i føtal lever og voksen benmarg. De redde musene døde ved fødselen med alvorlige mangler i skjelettutvikling, selv om intramembranøs ossifisering skjedde til en viss grad. Selv om føtal lever hematopoiesis ble gjenopprettet ved embryonal dag 12.5, ble det observert signifikante svekkelser i lymfopoiesis og myelopoiesis ved embryonal dag 17.5. Miller et al. (2002) konkluderte med At Cbf-beta-subenheten er nødvendig for hematopoietisk stamcellefremvekst, beindannelse og normal differensiering av lymfoide og myeloide stamceller.