Abstract

i løpet av siste halvdel av det 20.århundre, demokrati ble den eneste legitime spillet i byen. Verden opplevde en ekstraordinær og enestående utvidelse av antall demokratier, som et resultat av den tredje bølgen av demokratisering. Selvfølgelig har ikke alle land fullført og konsolidert overgangen til demokrati, og det er fortsatt et betydelig antall land som ikke engang har begynt å gjøre overgangen til demokrati. Utenfor Vesten har demokratiseringsprosessen vist seg å være vanskeligere enn forventet. Videre er verden i ferd med å endre seg på måter som ifølge mange observatører utgjør nye trusler mot de allerede etablerte demokratiene. I motsetning til optimismen på begynnelsen av 1990-tallet, da noen observatører varslet en ‘historiens slutt’ som definitivt ville forsegle seieren til det liberale demokratiet over hele verden, må en realistisk vurdering av demokratiets tilstand i dag innrømme at demokratiske regimer står overfor mange utfordringer som truer med å undergrave deres legitimitet. I motsetning til optimistenes spådommer har berlinmurens fall og demokratiets triumf som den symboliserte, gitt vei til en alvorlig politisk ulempe nesten overalt i Vesten. I Dag blir borgere I Vestlige demokratier stadig mer desillusjonert med sine ledere og institusjoner. Denne desillusjonen uttrykkes for eksempel i fallende nivåer av valg, eller i den økende populistiske mobiliseringen I Vest-Europa og USA.