Vertebral kolonne er en del av det aksiale skjelettet som støtter kroppsvekten og balanserer kroppen på sin akse. Primitive akkordater hadde et enkelt stanglignende notokord som aksialt skjelett, men i senere grupper erstattet en vertebral kolonne bestående av en serie ryggvirvler det, noe som økte fleksibiliteten og bøyingen av kroppen mulig.EN typisk vertebra har et aksialt sylindrisk stykke kalt centrum som forskjellige prosesser er festet til. Centrum gir styrke til vertebra og forbinder en vertebra med en annen. Det finnes mange typer centra i vertebrater.

Amphicoelous vertebrae finnes i fisk apoda og noen urodela. Disse har konkaviteter på fremre så vel som bakre side av centrum.

procoelous vertebrae er konkav på forsiden og konvekse på baksiden av centrum. Eks. Anura og reptiler.Opisthocoelous vertebrae har konkavitet på baksiden mens konveksitet på forsiden, som finnes i salamandere, papegøyer og hovdyr.

Amphiplatyan vertebrae er flate på begge sider som hos pattedyr.

Heterocoelous vertebrae er karakteristiske for fuglhals. Centrum er sadelformet for å gi høy fleksibilitet til nakkebevegelsen.Bikonveks vertebra er den 9. vertebra av frosk, hvis centrum har konveksitet på både fremre og bakre side.

Platycoelous vertebrae er flate på forsiden og konkav på baksiden og finnes i noen pattedyr.

Coeloplatyan vertebrae finnes også hos noen pattedyr. De er konkave på forsiden og flate på baksiden.

Nevralbue og nevralrygg er festet på dorsalsiden av centrum for å beskytte ryggmargen, mens hemal ryggrad og hemalbue er festet på ventralsiden for å beskytte blodårene som går til halen. Det er to tverrgående prosesser festet pa sidesiden av centrum, som er forstorret i frosk for beskyttelse av ryggen. Men i andre vertebrater kan det ha ett eller to festeplasser for ribber, som kalles diapofysen og parapophysis.

CYCLOSTOMES

Notochord vedvarer og den bruskede vertebral kolonnen omslutter den fra ventrale og laterale sider mens på dorsalsiden er det bindevevsdekning.

ELASMOBRANCHS

Vertebral kolonne er brusk og kontinuerlig viklet rundt notochordet. Det er bare to typer ryggvirvler, nemlig trunk og caudal, sistnevnte har hemalbue og hemal ryggrad. Vertebrae er diplospondyløs type, med fremre hypocentrum og bakre pleurocentrum.

Teleosts

Vertebrae er benete Og identifiserbare i trunk og kaudale vertebrae. Kaudale ryggvirvler har lange nevrale og hemale spines. Centra er amphicoelous og notochord er ekstremt innsnevret i midten av centrum. Ribbeina er enkelt ledet festet til stammen vertebrae.

AMPHIBIA

i apoda centra er amphicoelous og notochord vedvarer. Antall ryggvirvler kan være så mange som 250 og caudal regionen er kort. Sakral region er fraværende.

i urodela er også ryggvirvler amphicoelous unntatt i salamandere der de er opisthocoelous. Tallet kan være så høyt som ett hundre og haemal bue til stede i halen.

i anura vertebrae er procoelous og caudal regionen er fraværende. I frosk første vertebra er atlas eller cervical som er ringformet for å støtte skallen. Andre til 7. vertebrae er procoelous med langstrakte tverrgående prosesser. Åttende vertebra er amphicoelous og 9th vertebra er bikonveks og er festet til urostyle på baksiden. Dens tverrgående prosesser er lange og brede for å spenne mot iliumbenet i bekkenbeltet. Vertebrae i frosk er stereospondylous med hypocentrum som støtter nevrale buen.

REPTILER

Vertebral kolonne er differensiert i atlas, akse, cervikal, thorax, lumbal, sakral og kaudal regioner. Atlas og axis gjør det fleksible hodeskalleforbindelsen som gjør at skallen kan bevege seg opp og ned og sidelengs. Thoracic vertebrae bære enkelt-ledet ribbeina og kaudale ryggvirvler har chevron bein på ventral side. Sakral vertebrae er alltid to og smeltet sammen for å gi sterk artikulerende ledd med bekkenbeltet.

i chelonia er 10 thoracic vertebrae inkludert deres ribber smeltet sammen med karapellen.

i øgler er det ca 22 dorsale vertebrae og alle bærer ribber. Selv cervical ribbeina er til stede. Sphenodon har amphicoelous vertebrae.

i slanger kan det være opptil 435 ryggvirvler, cervical og dorsal vertebrae alle bære ribber. Det er ingen sakral vertebrae. Alle ryggvirvler bærer en peg-lignende prosess kalt zygosfen på forsiden, som passer inn i et hulrom kalt zygantrum på baksiden av den fremre vertebraen, noe som gjør vedlegget mellom ryggvirvlene veldig sterkt.

i krokodiller er thoracic og lumbale vertebrae differensiert og ribber er dobbelthodet med en uncinate prosess. Halen bærer chevron bein.

Aves

De fleste av ryggvirvlene, unntatt i nakken og halen regionen er smeltet sammen og er gasterocentrous. Halsvirvler er heterocoelous å gi fleksibilitet til halsen. Thoracic vertebrae er smeltet og bære tohodede ribber med uncinate prosess. Foramen transversalia er karakteristisk for livmorhvirveler, og det er også reduserte livmorhalsribber. Synsacrum er laget av fusjon av thorax, lumbal, sakral og få kaudale ryggvirvler. Frie kaudale ryggvirvler er amphicoelous og terminal caudals er smeltet sammen for å danne pygostyle for å gi støtte til rectrices.

PATTEDYR

Pattedyr har 7 halsvirvler, unntatt 6 i manatee, 8 i maurbjørn og 9 i sloth. Dorsal vertebrae er differensiert i thorax og lumbal som varierer i antall. Sakral vertebrae er 2-5 og smeltes sammen for å danne et synsacrum. Sacrum er fraværende i hvaler og delfiner. Chevron bein i kaudale ryggvirvler er tilstede i monotremer, bukser, sirenere, hvaler, noen rovdyr og gnagere. Ribbeina er tohodet med uncinate prosess. Lumbale vertebrae hos pattedyr har ingen ribber og har et par ekstra lange prosesser kalt metapophysis for vedlegg av muskler.