Forberedelse og karakterisering Av H-CDs
H-CD pulveret ble lett fremstilt gjennom en en-pot solvotermisk prosess av melamin (MA) og en dithiosalicylsyre (DTSA)/eddiksyreoppløsning, etterfulgt av en enkel rensing (Fig. 1). Det bør bemerkes at eddiksyre spiller en viktig rolle under dannelsen Av H-Cder. I tillegg til å være et miljøvennlig løsemiddel med lav pris, er det også en katalysator For h-CDs karbonisering og konstitueringen AV H-CD-overflaten (Supplerende Fig. 1a). For å undersøke effekten av eddiksyre, brukte vi en rekke kontrollforsøk som erstattet eddiksyre med maursyre, propionsyre og mettet vandig løsning av oksalsyre. Når propionsyre tilsettes, viser produktet (navngitt SOM PA-CDs) en lignende pl-egenskap som H-CDs: blå utslipp i dispersjon og gul AIE i pulvertilstanden (Supplerende Fig. 1b, c). Imidlertid er propionsyre mye dyrere og giftig enn eddiksyre, og fluorescensen AV PA-CD-pulver er gul i motsetning til den røde AIE Av H-Cdene. Gjennom kontinuerlig vanntilsetning blir den gjennomsiktige, tilberedte h-CD-løsningen gradvis en uklar væske, og den blå utslipp fades bort. Deretter oppstår en rød fluorescens. H-CD-pulver som viser rød SSF under 365 nm UV-bestråling, kan oppnås ved ytterligere rensing og tørking. Bemerkelsesverdig, under 2 nm UV, forblir den røde utslipp AV h-CD pulver mens H-CD dispersjon viser nesten ingen fluorescens.
H-CDs ‘ dannelse, struktur, fluorescens og utseende i forskjellig tilstand. EN Dannelse AV H-CD-monomerer og deres aggregater (disulfidbindingen i dithiosalicylsyre molekylær er uthevet med gul). B Fotografier Av H-CDs ‘ to-bryter-modus luminescens prinsipp. c Fluorescens prinsipp og foreslått struktur AV h-CD kjerne og overflate(fargene på glødende kanter representerer fargen på deres fluorescens). H-CD, hydrofobe karbon dot
de as-forberedt H-Cder har blitt karakterisert med transmisjonselektronmikroskopi (TEM), RØNTGENDIFFRAKSJON (XRD) Og Raman spektroskopi for å bekrefte innholdet av karbon nanopartikler. Som vist I Fig. 2a, b, TEM-bildet av H-CDs presenterer størrelsesfordelinger mellom 4 og 10 nm, med en gjennomsnittlig diameter på omtrent 6,5 nm. Høyoppløselig TEM (HR-TEM) viser en gitteravstand på 0,21 nm som svarer til (100) fasett av grafitt og avslører At H-Cdene inneholder grafittlignende strukturer19, 20, 21. Xrd-mønsteret Til H-Cdene (Fig. 2c) har en tilsynelatende topp ved omtrent 25°, som tilskrives en mellomlagsavstand på 0.34 nm, mens toppen nær 41° representerer 0.21 nm mellomlagsavstand5, 8,13,22. Raman-spekteret I Fig. 2d viser to topper på 1348 cm – 1 (D-bånd) og 1584 cm−1 (G-bånd), med henvisning til områder av uordnede overflater og sp2-karbonnett i H-CDs’ rammer, henholdsvis. DET beregnede intensitetsforholdet ID / IG er 5,61, noe som indikerer den amorfe overflaten Av H-CDs1,5,6,19.
Grunnleggende karakteriseringer Av H-Cder. et TEM-bilde Av H-Cdene, innfelt: høyoppløselig TEM (HR-TEM) bilde Av H-Cdene. B Partikler størrelsesfordeling målt VED TEM. c x-ray diffraksjon (XRD) mønster Av H-CDs. d Raman spektrum Av H-Cder. e XPS spektrum og høyoppløselige f C 1s, g N 1s og h s 2p spektra På H-CDs. I FT-IR spektrum AV DTSA, MA OG H-CDs (posisjonen merket med stiplede rektangler refererer til hydroksyl og aminogruppe, topper tilhører disulfidbinding er merket med prikket linje). j 1H NMR (innlegg: h-CD kjerne og overflate, bukseseler markere regionene de tilhører separat) og k 13C NMR spektra (bukseseler markere regionene knyttet til karbon forskjellig med forskjellig molekylorbital) Av H-CDs I DMSO-d6. Vektstenger: 100 nm (a) og 10 nm (a-innfelt). H-CD, hydrofobe karbon dot, tem overføring elektronmikroskopi
Fourier transform infrarød (FT-IR) spektra, X-ray photoelectron spektra (XPS) og kjernemagnetisk resonans (NMR) spektroskopi ble tatt for ytterligere å analysere den kjemiske strukturen Av H-CDs. FT-IR-spekteret (Fig. 2i) avdekker at Overflaten på H-CDs inneholder metylen (2876 og 2973 cm−1), C≡N (2034 cm−1), S−H (2650 cm−1), amidkarbonyl (1682 cm−1), C=C (1469 cm−1), C−N (1407 cm−1), C−S (685 cm−1), S−S (491 cm−1), aromatisk C−NH (1261 cm−1) og c−O (1124 cm−1) funksjonelle grupper eller kjemiske bindinger. I TILLEGG viser FT-IR-spektrene AV MA og DTSA at disse råmaterialene inneholder en hydroksyl eller amino (3064 og 3411 cm-1) 1,4,8. Videre, etter amidering og karbonisering, forsvinner disse hydrofile gruppene nesten i H-Cdene, og bidrar dermed til de hydrofobe egenskapene Til H-CDs23,24,25,26,27,28,29,30,31,32,33,34. Det fulle XPS-spekteret presenteres I Fig. 2e viser fire topper ved 284,81, 399,62, 532,22 og 163,89 eV, noe som tyder på At H-Cdene besto Av c -, N -, O-og s-elementer, og atomforholdene ble beregnet til henholdsvis 79,28%, 6,47%, 10,99% og 3,26%. I Fig. 2f, det høyoppløselige XPS-spekteret Av C 1s-båndet ble delt inn i tre topper ved 284.81, 286.41 og 288.95 eV, som er tilordnet Henholdsvis C–C/C=C, C–N og C=O/C=N. N 1s-båndet (Fig. 2g) viser to topper på henholdsvis 399,07 og 400,27 ev, som tilsvarer pyridinske c3–N og pyrroliske c2–N-h grupper. S 2p-båndet I Fig. 2h inneholder tre topper på 163.35 eV For S-C, 163.81 eV For S-H og 164.57 eV For S-S. disse tre høyoppløselige spektrene indikerer kollektivt vellykket innsetting Av s-og N-atomer i H-Cdene. VIDERE BLE NMR-spektra (1H og 13C) anvendt for å skille de sp3-hybridiserte karbonatomer fra de sp2-hybridiserte karbonatomer(Fig. 2j, k). DEUTERIUM-merket DMSO-d6 (CD3SOCD3) ble brukt som løsemiddel. I 1H NMR-spektrene ble sp2-karboner detektert. Toppet på 9.99 ppm I Fig. 2j er det kjemiske skiftet til karboksylprotonene. Videre detekteres signaler fra de aromatiske ringene ved 8, 3 ppm, som kan tilskrives grafitiserte kjerners protonresonanser. Fremveksten AV-NH2-protonene ved 5,75 ppm innebærer innføring av primære aminer i den heterocykliske overflaten19,22, 35. I 13C NMR-spektret er signaler i området 30-45 ppm forbundet med alifatiske (sp3) karbonatomer, og signaler fra 100 til 185 ppm er indikative for sp2 karbonatomer. Signaler i området 170-185 ppm tilsvarer karboksyl / amidgrupper36, 37, 38. Basert på de nevnte karakteriseringer, som støtter reaksjonsmekanismen foreslått I Supplerende Fig. 1a, en molekylær modell for H-CDs kan konstrueres: en nanoskala grafitt-lignende skjelett med defekter forårsaket av pyridin nitrogenatomer og disulfidbindinger, dekket Med C, N, O og S som inneholder symmetriske heterocycle roterbare strukturer. Spesielt er det få amino – og hydroksylfunksjonelle grupper på overflaten Av H-Cdene, noe som er ganske forskjellig fra de vannløselige Cdene som er rapportert i tidligere verk. Denne modellen forklarer hydrofobicitet og optiske egenskaper.
Optiske egenskaper og fluorescens mekanisme Av H-CDs
UV-Vis absorpsjon, pl eksitasjon, og utslipp av as-forberedt H-CD løsning og pulver ble undersøkt for å evaluere deres optiske egenskaper. Som vist I Fig. 3a, UV−Vis absorpsjon av as-forberedt H-Cd har to topper på λmax1 ≈ 280 nm og λmax2 ≈ 360 nm på grunn av den π–π* overganger C=C i kjernen av H-CD. Mens h-CD-pulveret har en annen bred absorpsjon, med et dominerende bånd på λ maks 560 nm(Fig . 3b), som tilskrives de n–π* overganger av overflatetilstander som inneholder c=N/C=O, C–O og C−s strukturer. Figur 3d representerer pl-emisjonen AV h-CD-pulveret under forskjellige eksitasjonsbølgelengder, og viser en stabil rød emisjon ved λ ≈ 620 nm, med en annen eksitasjonsbølgelengde som ligner mer på tradisjonelle uorganiske fosfor enn rapporterte Cder. DEN fremstilte H-CD-oppløsningen (Fig. 3c) viser eksitasjonsavhengige pl-funksjoner; i likhet med De Fleste Cder i tidligere arbeider, er optimal eksitasjon og utslipp nær 360 og 467 nm1,6,10,11,20,39, henholdsvis. Beregningsprosessen Av H-CDs ‘molekylære orbitale energinivå og fluorescenslevetid (4,56 ns) er beskrevet i avsnittet» Metoder». Kvanteutbyttet Til H-CDs kan beregnes som 5,96% på grunn av deres fotonabsorpsjon og utslipp(Supplerende Fig. 2b, c) 4,7,11,21,40,41. Visuelt, lyst felt og fluorescensmikroskopi bilder (Supplerende Fig. 3) av overflødig H-CD-pulver i etanol indikerer at tykt stabling H-CD-pulver gir rød fluorescens, og den oppløste H-CD-løsningen viser blå utslipp. Ved den tynne periferien av h-CD-pulveret infiltrert med løsningen hybridiserer den røde og blå utslipp sammen, noe som gir opphav til en rosa hybridfluorescens8, 10, 13.
Absorpsjons-og emisjonsegenskaper For H-Cder og bekymret orbital energinivå. uv-Vis-absorpsjon (blå linje), pl-eksitasjon (ex) (λ = 467 nm, oransje linje) og emisjon (em) (λ = 360 nm, rød linje) spektra av as-tilberedt H-CD-oppløsning. B UV-Vis absorpsjon (grønn linje), pl eksitasjon (ex) (λ = 620 nm, oransje linje), og emisjon (em) (λ = 559 nm, rød linje) spektra AV h-CD pulver. c, d pl utslipp spektra med forskjellige eksitasjon bølgelengder AV H-CD pulver og som-forberedt løsning. e energinivådiagram av foreslåtte h-CDs’ graphitizing kjerne, og overflaten symmetrisk heterocycle molekylorbital. H-CD, hydrofobe karbon dot
mer intuitivt, bildene I Fig. 4a viser at den rene as-preparerte h-CD-oppløsningen og løsningen med tilsetning av mindre enn 50% vann (volumforhold) er oransje til røde homogene og gjennomsiktige væsker. Når volumforholdet mellom vannet er større enn 50%, begynner den fremstilte h-CD-løsningen å skille det røde pulveret ut og blir til en uklar væske med en suspensjon. UNDER EN 365 nm UV eksitasjon (Fig. 4b), de nevnte gjennomsiktige væskene viser blå fluorescens, mens den uklare væsken med suspensjonen lyser rødt. I tillegg, korrelert med variasjonstrenden i størrelsesfordelingen ved å legge til mer vann, reduseres intensiteten TIL H-CD-løsningens blå utslipp, mens den røde utslipp økes (Fig. 4c). H-Cdene i løsningsmidler med forskjellige polariteter utviser et lignende fluorescensfenomen (Fig. 4d) til as-forberedt H-Cder med varierende forhold av vann. Den røde utslipp øker når polariteten til løsningsmidlet reduseres. UV-Vis-absorpsjonsspektrene og absorpsjonstrenden TIL h-CD-løsningene med varierende vannforhold (Fig. 4e, f) viser at ved injeksjon av vann fortsetter absorbansen ved 360 nm, mens en rødskiftet absorbans ved 559 nm vises og fortsetter å øke. Denne trenden gir sterke bevis for tilstedeværelse av π−π stabling i H-Cder. Konjugerte systemer kan danne to distinkte typer hryvnias aggregater, et sandwich-type arrangement (H-aggregater) og et head-to-tail arrangement (J-aggregater)42. Ifølge molekylær exciton koblingsteori indikerer spektral rødforskyvning at H-Cdene danner J-aggregater, med et hode-til-hale-arrangement43, 44,45, 46. Basert på den røde SSF AV H-CD pulver, en fluorescerende organisk glass ble fabrikkert og satt sammen TIL EN WLED med en cyan LED-chip (Supplerende Fig. 4).
h-CDs absorpsjon og utslipp varierte med forskjellig løsemiddel. A Fotografier av as-forberedt H-CD-løsning med varierende volumforhold av vann (fra 0 til 90%) under sollys (øverst) og 365 nm ultrafiolett stråling (nederst). b PL utslippsspektra AV H-CD som forberedt løsning med varierende forhold av vann. c Trend AV H-CD as-prepared solutions ‘ fluorescens intensitet ved 467 og 620 nm, varierende med forholdet mellom vann. d PL emisjonsspektra AV h-CD pulverløsninger i forskjellige løsemidler (innfelt: fotografier av h-CD pulverløsninger i løsemidler med forskjellige polariteter (fra høy til lav) under sollys (topp) og 365 nm ultrafiolett stråling(bunn)). E UV-Vis absorpsjonsspektra AV H-CD as-forberedt løsning med forskjellige vannforhold. f Trend AV H-CD as-prepared solutions ‘ absorbans ved 360 og 559 nm, varierende med forholdet mellom vann. H-CD, hydrofob karbon prikk
som nevnt ovenfor, når h-CD pulver oppløses I DMF, oppnås en oransje gjennomsiktig væske (Fig . 5c, venstre innfelt). Under 365 nm UV eksitasjon, viser H-CD pulver DMF løsning en rosa rød fluorescens(Fig. 5c, høyre innfelt). PL-kartleggingsspekteret (Fig. 5c) avslører at det er både blå og røde utslippssentre I H-CD pulver DMF løsning. Relativt, H-CD pulver eddiksyre løsning (Fig. 5a) har bare en blå utslipp sentrum, OG H-CD pulver (Fig. 5b) får utelukkende et rødt utslippssenter. TEM bilder (Fig. 5d-f) indikerer AT H-CD aggregater, med en gjennomsnittlig diameter på ca 56 nm, finnes i DMF løsning rundt H-CD monomerer. HR-tem-bildene (Fig. 5g-i) AV H-CD-aggregatene, OG FFT-diffraksjonsmønsteret (innfelt Av Fig. 5i) av karbongitteret avslører at det er forskjellige karbongitterplaner i H-CD-aggregatene,noe som betyr At H-Cdene monteres med tilfeldig orientering47,48, 49. DERFOR genererer H-CD-aggregatene rød SSF, og monomerene bidrar til den blå utslipp, noe som avslører forholdet Mellom h-CDs lysmekanisme og deres dispergerte tilstand.
Ulike fluorescens og morfologi Av H-Cder i varierende tilstand. PL kartlegging spektra av EN H-CD pulver eddiksyre løsning, b H-CD pulver OG c H-CD pulver DMF løsning( innfelt: bilder AV H-CD DMF løsning under hvitt lys (venstre) og 365 nm (høyre) bestråling, dash linje markerer ut utslipp under 365 eller 254 nm UV). d, f tem bilde og e partikler størrelsesfordeling AV H-CD aggregater (merket med røde sirkler) I DMF løsning. g – I høyoppløselig TEM (HR-TEM) bilde AV H-CD-aggregatene i DMF-løsningen, innfelt: FFT diffraksjon mønster av karbon gitter. Målestenger: 500 nm (d), 50 nm (f), 20 nm (h) og 10 nm (g, i). H-CD, hydrofobe karbon dot, tem overføring utslipp mikroskopi
for ytterligere å verifisere strukturen og fluorescens mekanisme Av H-CDs, gjennomførte vi to kontrollforsøk, den første fortrengte DTSA med benzoat for å fjerne effekten av disulfidbindinger. De produserte Cdene heter B-Cder. Som vist I Supplerende Fig. 5a, c, den forberedte b-cds-løsningen viser lignende blå utslipp til H-CDs. Imidlertid viser B-Cdene i solid state ingen fluorescens (Supplerende Fig. 5b, d). Videre kan solid-state B-Cder lett oppløses i vann (Supplerende Fig. 5e). IFØLGE FT-IR spektra Av B-CDs Og H-CDs, den kjemiske strukturen Av B-CDs er lik H-CDs, med unntak av disulfidbindinger. Dermed kan forholdet mellom den symmetriske overflaten rundt disulfidbindingene og H-CDs’ hydrofobicitet og røde AIE bekreftes.det andre kontrolleksperimentet brukte en postmodifiseringsmetode for å syntetisere dithiosalicylsyremodifiserte Cder, som kalles P-Cder. FØRST oppløses MA i eddiksyre og gjennomgår en solvotermisk forbehandling. P-CD intermediate er vannløselig og viser blå fluorescens (Supplerende Fig. 6a). TEM-bildet av dette mellomproduktet I Supplerende Fig. 6d og innsatsen indikerer at en forkullet prikkstruktur med en 0,25 nm gitteravstand (111 gitterplan av karbon), som ytterligere kan verifisere at den blå utslipp Av H-CDs kommer fra sin forkullede kjerne. P-Cder ble deretter fabrikkert ved å blande DTSA med den nevnte mellomliggende og eddiksyre, etter en post-solvotermisk behandling. Som vist I Supplerende Fig. 6b, c, e, f, P-Cder har samme hydrofobicitet og PL-egenskaper som H-Cder, som bekrefter roten Til H-CDs’ hydrofobicitet og rød AIE er dtsa-modifisert overflate.Derfor kan vi bygge en modell som består AV kjernen dannet AV MA med En n, S, O-inneholdende, roterbar symmetrisk heterocyklisk overflate. Optiske egenskaper og beregnede energinivåoverganger avslører korrespondansen mellom blå utslipp til kjernen og rød utslipp til overflaten. Fotoluminescensvideoer (Supplerende Filmer 1, 2, 3) av H-Cdene i forskjellige dispergerte tilstander antyder At H-Cder viser blå utslipp i oppløst tilstand og rød utslipp i fast tilstand. H-CD-etanoloppløsningen ble tilsatt på et kobbernett og tørket, deretter ble deionisert vann sprøytet på kobbernettet. Tem-bildet (Supplerende Fig. 7) av kobbernettet viste at H-CD-monomerne ble nærmere ENN H-CD-løsningen vist I Fig. 2a. Således kan en overbevisende aggregat og lysmekanisme foreslås: i løsningen er h-CDs’ grafittiserte kjerner dominerende, mens de roterbare symmetriske heterocyklene rundt disulfidbindingen er recessiv; DERFOR utviser h-CD-løsningen eksitasjonskorrelert blå fluorescens, som ligner på rapporterte karbonpunkter. NÅR H-CD-monomerer kontakter vann, får hydrofobiciteten av overflatene dem til å nærme seg hverandre. Deretter utfører det konjugerte systemet av overflatene π-π stabling for å legge over hverandre. Til slutt tar H-Cdene form Av J-aggregater. På grunn av denne aggregeringen vil de grafittiserte kjernene lide en π−π stableinteraksjon og videre slå av det blå utslippet via ACQ. Videre er de aksisymmetriske heterocyklene vist I Supplerende Fig. 2 lider av begrensningen av intramolekylær rotasjon (RIR) av symmetriske heterocykler om deres disulfidbindingsakser, som andre rapporterte symmetriske molekyler MED AIE17,18, 50,noe som resulterer i rød AIE15,16, 51.
H-CD-basert to-bryter-modus luminescens blekk
som vist I Fig. 6a, den as-forberedte H-CD-løsningen ble malt på et filterpapir. Under hvitt lys er det nesten fargeløst og viser en blå fluorescens under 365 nm UV-eksitasjon. VED 254 nm KAN UV-bestrålingen ikke produsere fluorescens, som er i samsvar MED pl-egenskapen TIL h-CD-monomerer vist i Fig. 5. Ved å legge til vann og lufttørking, blir fluorescens under 365 nm UV til rosa. Videre ser det ut som en rød fluorescens, noe som tyder På At H-Cdene på filterpapiret inneholder BÅDE H-CD-monomerer og H-CD-aggregater, sammenlignet med de tidligere dataene. Med tilsetning av etanol og lufttørking viser den flytende h-CD de samme optiske egenskapene som H-CD-monomerer. Videre kan tilsetningen av vann slå på den røde utslipp igjen. Dette fenomenet antyder at den as-forberedte H-CD-løsningen kan benyttes som en reversibel to-bryter-modus blekk. En skjematisk mekanisme for blekk er vist I Fig. 6b. den firkantede rammer I Fig. 6b representerer filterpapiret, de bølgete linjene representerer papirets fibre. Blå prikker representerer H-CD-monomerene spredt i filterpapiret på grunn av begrensningen av papirets fibre. SOM nevnt ovenfor kan H-CD-monomerer ikke bli begeistret ved 254 nm, men kan bli begeistret ved 365 nm. Når vann er innført, noen AV H-CD monomerer aggregat og overflate. Videre forblir de andre monomerer felles til fibrene. Derfor, under 365 nm bestråling, kan både monomerer i filterpapiret og aggregatene på overflaten bli begeistret for å lyse blå og rød utslipp, som viser som en hybridrosa fluorescens. Mens under 254 nm bestråling, er monomerene ikke begeistret lenger, noe som bare resulterer i den røde utslipp. Når etanol er påført, vil aggregatene oppløses i filterpapiret som monomerer igjen; derfor er denne prosessen reversibel. En video er tatt for å vise denne reversible prosessen (Supplerende Film 4). I denne videoen observerte vi at overføringen av den forskjellige fluorescensen er ekstremt rask. Den utmerkede reversibilitet av prosessen gjør H-CDs lovende kandidater for praktiske anticounterfeiting og kryptering applikasjoner.
Presentasjon Og prinsippet Om h-CDs’ reversibel dual-fluorescens. En Fotografier av filterpapir med forskjellig behandling under variabel bestråling. B Skjematisk diagram Av H-CDs utfelt med vanntilsetning og oppløses i etanol, med den resulterende multimode fluorescens. (De firkantede rammene representerer filterpapiret, de bølgete linjene representerer papirets fibre, de blå prikkene representerer H-CD-monomerer, blitssymbolene oppover refererer til innrømme lys mens de nedover de nåværende utslipp, de røde kryssene betyr ingen utslipp). H-CD, hydrofob karbon prikk
Til Slutt ble den as-forberedte H-CD-løsningen fylt inn i en tom merkepenn for å danne et praktisk anticounterfeiting og krypteringsverktøy. To skolemerker malt med en kommersielt tilgjengelig highlighter penn (CAHP) og EN H-CD som forberedt oppløsning fylt mark penn (Hmp) (Fig. 7a) basert på filterpapirene ble produsert. Merkene gjennomgikk de samme behandlingene Som Fig. 6a, c i rekkefølge. Under hvitt lys er merkene like hvite som tomme filterpapir. DET CAHP-malte merket viser cyan fluorescens under 365 nm UV og blå utslipp under 254 nm UV. I tillegg gjør vanntilsetning ikke en åpenbar endring. Mens under de ulike behandlinger og bestråling, KAN HMP-malt badge vise fire forskjellige luminescens egenskaper (MED HMP, under 365 nm UV, blå utslipp; under 254 nm UV, ingen utslipp; MED HMP og vann, under 365 nm UV, rosa utslipp; under 254 nm UV, rød utslipp). Den H-CD as-preparerte oppløsningsfylte mark pen manifesterer tydeligvis unike luminescerende egenskaper og stabilitet ved injeksjon av forskjellige løsningsmidler. Hmp dual-kryptering utnyttelse er presentert I Fig. 7b. «SC», » US «og» NU «er malt AV HMP; videre er» C»,» S «og» U » dekket med voks etter at blekket er lufttørket. Med 365 nm UV-eksitasjon, med eller uten vann, vises bare en rekke meningsløse falske koder i blå fluorescens. MED 254 nm UV-bestråling og ingen vanntilsetning, observeres bare mørke. Spesielt vises den sanne koden » SUN » som rød fluorescens med samtidig vannbehandling og 254 nm UV-eksitasjon.
Anvendelse Av H-CDs blekk. en H-CD som forberedt løsning fylt mark penn (HMP) benyttes som en anticounterfeiting badge sammenlignet med kommersielt tilgjengelig merkepenn (CAHP); b HMP benyttes som en dual-kryptering badge. H-CD, hydrofob karbon prikk
