Felles, Men Differensiert Ansvar og Respektive Evner (CBDR–Rc) er et prinsipp innenfor Fns Rammekonvensjon Om Klimaendringer (UNFCCC) som anerkjenner de ulike evner og ulike ansvarsområder for de enkelte land i å takle klimaendringer.PRINSIPPET OM CBDR-RC er nedfelt I 1992 UNFCCC-traktaten, som ble ratifisert av alle deltakerlandene. «Klimaendringenes globale karakter krever et bredest mulig samarbeid mellom alle land og deres deltakelse i en effektiv og hensiktsmessig internasjonal respons, i samsvar med deres felles, men differensierte ansvar og respektive evner og deres sosiale og økonomiske forhold.»
CBDR-RC har fungert som et styrende prinsipp, så vel som en kilde til strid i FNS klimaforhandlinger.SOM En Refleksjon AV CBDR-RC delte Konvensjonen landene inn i » Vedlegg i «og» ikke-Vedlegg I», den førstnevnte refererte generelt til utviklede land og sistnevnte til utviklingsland. Under Konvensjonen Har Vedlegg i-landene en større begrensende rolle enn Ikke-Vedlegg i-land.siden 1992 har Land som Kina fått nye evner samtidig som de har opprettholdt relativt lave utslipp per innbygger, og spenninger om de definerte linjene I Vedlegg i og ikke-Vedlegg i-landene har oppstått. CBDR-RC og anneks klassifiseringene ble kodifisert I Kyoto-Protokollen I 1997, Og Utslippsreduksjoner I Vedlegg i var juridisk bundet. En primær driver FOR usas svikt i Å ratifisere Kyoto-Protokollen var den innenlandske bekymringen for at mellominntektsland ikke var pålagt å handle for å takle sine klimagassutslipp til tross for deres voksende evne.
i årene etter 1992-traktaten trakk også utslippsbanen i folkerike utviklingsland oppmerksomhet. Fossil brenselbasert utvikling av tungt befolkede utviklingsland vil forhindre stabilisering av DRIVHUSGASSKONSENTRASJONER – DET avtalte «ultimate målet» FOR UNFCCC-fordi mye av det globale utslippsbudsjettet allerede er uttømt av utslipp fra utviklede land. Kontrovers fulgte over spørsmålet om ansvar for kostnadene som innebar å bytte til en bærekraftig utviklingsbane, spesielt for store, men fattige land med svært lave utslipp per innbygger og svært liten tilgang til finansiering.I NYERE UNFCCC-avtaler-som startet Med Durban i 2011-Har Partene imidlertid endret sin posisjon for å tillate land å individuelt bestemme sitt «bidrag» til å takle KLIMAGASSUTSLIPP. Denne nye klimaavtalen skal være «anvendelig for alle», og nærmer seg differensiering gjennom implementering av en bottom-up-ordning for å bestemme en global innsats.CBDR-RC forblir et fast punkt, og det samme gjør rollen som egenkapital( historisk versus dagens ansvar for klimaendringer), Rollen Som Vedlegg og rollen hvert land skal spille i UNFCCCS klimaforhandlinger. I 2014-forhandlingene i Lima ble Partene enige om en ny setning, ‘felles, men differensiert ansvar og respektive evner, i lys av forskjellige nasjonale forhold,’ kanskje antydet hvordan En avtale i Paris ville løse problemet.
