CPUE, Eller Fangst Per Enhet Innsats, er hovedkomponenten i fiskeribestand vurderinger som brukes av fiskeriforskere. ENKELT sagt, indekserer CPUE utgangene av et fiske (dvs. fangst av fisk) over inngangene — for eksempel antall båter og antall dager brukt fiske. Med alle ting likt (f. eks samme fiskeinnsats ved hjelp av samme teknologi brukes på samme måte i samme område etc.), vil en økende CPUE over tid bety at en populasjon av fisk øker. En stabil CPUE vil bety at fiskebestanden fiskes med sitt maksimale bærekraftige utbytte (fmsy) — det vil si at biomassen er på et nivå som gir maksimal mengde fisk til et fiske. HVIS CPUE er avtagende betyr dette at bestanden av fisk, alt er det samme, er avtagende og sannsynligvis blir overfisket.
det er viktig å merke seg at en stabil ELLER økende CPUE ikke nødvendigvis betyr at et fiske er bærekraftig eller ansvarlig. FOR å gjøre et slikt krav må du vite CPUE for alle artene som blir direkte fanget eller drept i prosessen, og dette kan være for arter som sjøfugler eller skilpadder, eller de indirekte og negativt påvirket av ødeleggelse av habitat eller ved å bare forstyrre deres vekst og/eller reproduktiv produksjon. Selvfølgelig er det ansvarlig å ikke gjøre dette der du kan, men selv om et fiskeri har vitenskapelig bevis for at det er bærekraftig på alle disse nivåene, kan det ikke anses ansvarlig hvis for eksempel slave — eller barnearbeid hadde blitt brukt til å fange, behandle og/eller distribuere fisken til supermarkedhylle-selv om den har Et Miljømerke.
Til Tross for at DET er av kritisk betydning å ha CPUE-dataene for målartene til et fiskeri, så vel som tilfeldig fangst, har vi ikke nok av enten å forstå om de fleste bestandene av fisk er virkelig stabile eller ikke. Og selv om antall arter i fns mat-og Landbruksdatabase (FAO) om fiskeristatistikk nesten doblet mellom 1996 og 2013, fant FAO også at av utviklingslandene som produserer rundt 90% av vår sjømat, sendte mindre enn 40% inn tilstrekkelige datasett. Dette lover ikke godt når man tenker på at den samme organisasjonen hevder at opptil 90% av verdens sjømatarter er i maksimal utnyttelse eller på randen av kollaps.
så hvis cpue-data er så viktige, hvorfor kan vi ikke få nok av det? Vel basert på mine erfaringer, liker fiskere ikke å fortelle noen hvilken fisk de har fanget og hvor — de vil bare ikke at andre skal vite hvor fisken er, slik at de ikke går og fisker på «deres grunnlag». Hvis noe de vil fortelle deg det var ingen fisk der de fanget dem, eller at de fanget dem et sted de ikke, eller de vil fortelle deg sannheten forutsatt at du tror de lyver! De vil heller ikke fortelle regjeringer eller Frivillige Organisasjoner. Ingen av disse to vil hjelpe dem med å fange mer fisk. Alt de kan gjøre er å stoppe dem fra å fiske gjennom inngangskontroller (ta tilbake lisenser, redusere fiskedager etc.), eller lobby regjeringer til å ta slike tiltak. En annen grunn til at de ikke vil fortelle regjeringen hva de har fanget, er at de ikke vil betale skatt.
fiskeriforskere er også ofte ikke klarert av fiskere. Faktisk vil noen fiskere ikke gi tilbake merkene de finner i fisk som fiskeriforskere legger inn i fisk for å vurdere befolkningsstørrelsen. Dette er fordi flere tag avkastning kan bety fiskebestanden er mindre-jeg har sett fiskere samle koder som en demonstrasjon av deres trass. Selvfølgelig er det ikke så ille. Med rettighetsbasert fiskeriforvaltning (rbfm), hvor rettighetene eller eierskapet til fiskebestanden tildeles av regjeringen til fiskerne, har forholdene blitt, tør jeg si det, nesten minnelige! MEN RBFM er unntaket, ikke normen, og de fleste av fiskerne i verden ser det som sin rett til å fiske uten forstyrrelser.
så hvordan kan vi stimulere fiskere til å gi SINE CPUE-data? Hvordan kan vi gjøre det og beskytte dataene som fiskerne anser sensitive? Hvordan får vi dataene som fiskeriforskere og regjeringer trenger for å vurdere fiskestørrelsen, bedre styre bestanden og gjøre overgangen mot RBFM? Eachmile Technologies har startet et initiativ Kalt Fishcoin, hvor fiskere belønnes Med Fishcoin-tokens for å legge inn data i en desentralisert applikasjon. Tokens vil bli utvekslet for mobile topper ups eller valuta.
fiskerne blir belønnet i tokens av den første mottakeren for å starte sporbarhet gjennom en forsyningskjede, eller av regjeringen med data samlet på anonymisert basis, aggregert og kommunisert til regjeringen for lagervurdering. Dataene kan etter hvert bli disaggregert og identiteter avslørt når fiskerne og regjeringen er klare til å flytte til RBFM. Med kunnskapen om at de vil gå over TIL RBFM, kan fiskerne til og med bli incentivisert til å merke og frigjøre fisk, samle inn data og bli defacto fiskeriforskere — forestill deg det!