de første vitenskapelige og eksperimentelle tilnærmingene til studiet av cerebrospinalvæske (CSF) dannelsen begynte nesten hundre år siden. Til tross for at forskere er interessert i så lenge, er noen aspekter av CSF-dannelse fortsatt utilstrekkelig forstått. I dag er DET generelt antatt AT CSF-dannelse er en aktiv energikrevende metabolsk prosess som hovedsakelig forekommer i hjernens ventrikler, i choroid plexus. CSF-dannelse, sammen MED csf-absorpsjon og sirkulasjon, representerer den såkalte klassiske hypotesen OM CSF-hydrodynamikk. Til tross for den generelle aksept av denne hypotesen, er det en betydelig rekke eksperimentelle resultater som ikke støtter ideen om DEN aktive NATUREN AV CSF-dannelse og ideen om at choroid plexus inne i hjernens ventrikler er hovedstedene for dannelse. Hovedmålet med denne gjennomgangen er å oppsummere den nåværende forståelsen AV CSF-dannelse og sammenligne denne forståelsen med motstridende eksperimentelle resultater som hittil er oppnådd. Og til slutt, for å prøve å tilby en fysiologisk forklaring som disse motsetningene kunne unngås. Vi analyserte derfor de viktigste metodene som studerte CSF-dannelse, som gjorde det mulig for en slik forståelse, og presenterte sine mangler, noe som også kunne være en grunn til feilaktig tolkning av de oppnådde resultatene. En nylig metode for direkte akveduktal bestemmelse AV CSF-formasjon er vist mer detaljert. På den ene siden gir det mulighet for direkte innsikt I CSF-dannelse, og på den annen side indikerer det tydelig at det ikke er netto CSF-dannelse inne i hjernens ventrikler. Disse resultatene er motstridende til den klassiske hypotesen, og sammen med andre nevnte motstridende resultater, støtter sterkt en nylig foreslått ny arbeidshypotese om hydrodynamikk AV CSF. IFØLGE denne nye arbeidshypotesen blir CSF permanent produsert og absorbert i HELE CSF-systemet som følge av filtrering og reabsorpsjon av vannvolum gjennom kapillærveggene inn i det omkringliggende hjernevevet. CSF-utvekslingen mellom HELE CSF-systemet og det omkringliggende vevet avhenger av (pato)fysiologiske forhold som dominerer i disse rommene.