Klinisk Spørsmål

blant pasienter med schizofreni, hvordan sammenligner andre generasjons antipsykotiske medisiner som olanzapin, kvetiapin, risperion og ziprasidon med førstegenerasjons antipsykotiske medisiner som perfenazin med hensyn til relativ effektivitet?

Bottom Line

hos pasienter med schizofreni opplevde pasienter som fikk olanzapin lengre tid til seponering sammenlignet med de andre antipsykotiske legemidlene, men de opplevde større vektøkning, hyperglykemi og hyperlipidemi.

Hovedpunkter

den Kliniske Antipsykotiske Studien FOR Intervensjonseffektivitet (CATIE) schizofrenistudien sammenlignet den relative effekten av andregenerasjons antipsykotiske legemidler (olanzapin, risperidon, kvetiapin og ziprasidon) med førstegenerasjons antipsykotisk perfenazin. Det primære utfallet var tid til seponering av en hvilken som helst årsak, og bemerkelsesverdig fullførte bare 26% av pasientene 18 måneder av studiemedisinen som de ble randomisert til. Olanzapin var assosiert med lengre tid til seponering enn kvetiapin eller risperidon, men var lik perfenazin og ziprasidon. Olanzapin var assosiert med større vektøkning, hyperlipidemi og hyperglykemi, mens ziprasidon var assosiert med vekttap og forbedring av lipider og blodglukose.

Design

Populasjon

Inklusjonskriterier

Eksklusjonskriterier

• Diagnose av schizoaffektiv lidelse
• Hadde bare en psykotisk episode
• bivirkninger ved studielegemidler
• Behandlingsresistens, definert ved vedvarende, alvorlige symptomer til tross for adekvat behandling med Studielegemidler
• graviditet eller amming
• Tilstand

Baseline Demografi

• Alder: 40,6 år
• Mann: 74%
• Hvit: 60%
• Svart: 35%
• Latino: 12%
• Utdanning: 12 År
• Gift: 11%
• Arbeidsledig: 85%
• forverring i tidligere 3 mos: 28%
• psykiatrisk historie
  • panss score: 75.7
  • klinisk vurdert cgi alvorlighetsgrad score: 4.0
  • alder ved 1.behandling For ethvert atferdsmessig eller emosjonelt problem: 24 år
  • år siden 1. antipsykotisk Medisin foreskrevet: 14.4
• Strukturert Klinisk Intervju FOR dms-IV diagnose i de siste 5 årene
  • Depresjon: 28%
  • Alkoholavhengighet eller alkoholmisbruk: 25%
  • Narkotikaavhengighet eller narkotikamisbruk: 29%
  • Obsessiv-kompulsiv lidelse: 5%
  • annen angstlidelse: 14%
• Medisinsk komorbiditet:
  • dm: 9-12%
  • Hl: 12-17%
  • htn: 17-23%

baseline medisiner

intervensjoner

• randomisert til olanzapin, 7,5-30 mg/dag, perfenazin 8-32 mg/dag, kvetiapin, 200-800 mg/dag, risperidon 1.5-6 mg / dag for opptil 18 mos. Ziprasidon 40-120 mg / dag ble godkjent for BRUK AV FDA og lagt til prøve i januar 2002 etter ~40% pasienter registrert.
• Gradvis 4-wk overgang fra pre-trial terapi til studiemidler
• Månedlige besøk hos studiedoktorer
• Pasienter med tardiv dyskinesi kunne ikke tilordnes perfenazin
• Vellykket behandlingstid definert som måneder med behandling MED cgi-skala på ≥3 eller 4 med en forbedring av ≥2 poeng fra baseline

Utfall

Sammenligninger er olanzapin vs. kvetiapin vs. risperidon Vs. perfenazin vs ziprasidon.

Primært Utfall

Seponering av behandling for en årsak årsak 64% vs. 82% vs. 74% vs. 75% vs. 79% tid til seponering 9,2 vs. 4,6 vs. 4,8 vs. 5,6 vs. 3,5 mos (P=0,004) Olanzapin vs. kvetiapin: HR 0,63; 95% KI 0,52-0,76; p<0,001 olanzapin vs. risperidon: hr 0,75; 95% ki 0,62-0,90; p=0,002 olanzapin vs. perfenazin: hr 0,78; 95% Ki 0,63-0,96; p=0,021; NS ETTER ADUST KREVES P 0 0,017 olanzapin vs. ziprasidon: hr 0,76; 95% ki 0,60-0,97; p=0,028; NS etter justering for flere sammenligninger, krevde p≤0,013

Sekundære Utfall

Seponering av behandling for manglende effekt 15% vs. 28% vs. 27% vs. 24% TID TIL seponering NA vs. 6.0 vs. 6.0 vs. 6.1 vs. 6.9 mos (P<0,001) NA-OLANZAPIN kunne ikke anslås På grunn av lave hendelsesrater. Olanzapin vs. kvetiapin: HR 0,41; 95% KI 0,29-0,57; P<0,001 Olanzapin vs. risperidon: HR 0,45; 95% KI 0,32-0,64; P<0,001 Olanzapin vs. perfenazin: hr 0,47; 95% KI 0,31-0,70; P<0.001 Olanzapine vs. ziprasidone: HR 0.59; 95% CI 0.37-0.93; P=0.026; NS after adjustment for multiple comparisons, required P≤0.013 Patient’s decision to stop treatment 24% vs. 33% vs. 30% vs. 30% vs. 34% Time to discontinuation 12.3 vs. 4.9 vs. 4.5 vs. 6.2 vs. 3.4 mos (P=0.034) Duration of successful treatment time 3 vs. 1 vs. 1 vs. 1 mos (P<0.001) Hospitalization for exacerbation of schizophrenia 11% vs. 20% vs. 15% vs. 16% vs. 18% (P<0.001) 0.17 vs. 0.44 vs. 0.30 vs. 0.33 vs. 0.40 sykehusinnleggelser per person-års behandling

Bivirkninger

Søvnløshet 16% vs. 18% vs. 24% vs. 25% vs. 30% (P<0.001) urin nøling, tørr munn, forstoppelse 24% vs. 31% vs. 25% vs. 22% vs. 20% (P<0.001) seponering på grunn av utålelige bivirkninger 18% vs. 15% vs. 10% vs. 15% Vs. 15% (p=0.04) seponering på grunn av vektøkning eller metabolske effekter 9% vs. 4% vs. 2% vs. 1% vs. 3% (p<0.001) vektendring 30% vs. 16% vs. 14% vs. 12% vs. 7% gained >7% weight (P<0.001) +2.0 vs. +0.5 vs. +0.4 vs. -0.2 vs. -0.3 lb/mo of treatment (P<0.001) Discontinuation due to extrapyramidal effects 2% vs. 3% vs. 3% vs. 8% vs. 4% (P=0.002) Exposure-adjusted mean change in HbA1c +0.40 vs. +0.04 vs. +0.07 vs. +0.09 vs. +0.11% (P=0.01) Exposure-adjusted mean change in cholesterol +9.4 vs. +6.6 vs. -1.3 vs. +1.5 vs. -8.2 mg/dl (P<0.001) Exposure-adjusted mean change in triglycerides +40.5 vs. +21.2 vs. -2.4 vs. +9.2 vs. -16.5 mg/dl (P<0.001) Exposure-adjusted mean change in prolactin -8.1 vs. -10.6 vs. +13.8 vs. -1.2 vs. -5.6 (P<0.001) Mean change in corrected QT interval from baseline to last observation 1.2 vs. 5.9 vs. 0.2 vs. 1.4 vs. 1.3 msec (P=0.25) Prolonged corrected QT interval 0% vs. 3% vs. 3% vs. 1% vs. 1% (P=0.03) Use of additional anxiolytics 9% vs. 14% vs. 10% vs. 15% vs. 15% (P<0.001) Use of additional antidepressants 12% vs. 8% vs. 16% vs. 11% vs. 14% (P=0.03) Use of additional hypnotics, sedatives 7% vs. 4% vs. 9% vs. 9% vs. 9% (P=0.03)

Kritikk

• Doser ble gitt basert på anbefalinger fra produsenten i stedet FOR AV FDA
• 74% pasienter i intention-to-treat analyse avsluttet sin tildelte behandling i fase 1 før 18 måneder (median 6 måneder)

Finansiering

Finansiert av NATIONAL Institute Of Mental Illness (NIMH) og Ved Foundation Of Hope Of Raleigh, NC. AstraZeneca Pharmaceuticals, Bristol-Myers Squibb, Forest Pharmaceuticals, Janssen Pharmaceutica, Eli Lilly, Otsuka Pharmaceuticals, Pfizer, Zenit Goldline Pharmaceuticals, Schering-Plough og Novartis leverte studiemedisiner. Flere forfattere med avsløringer.