Angiotensin II forårsaker økt blodtrykk ved tiltak på ulike steder:

• Binyrene: Angiotensin II forsterker frigjøring av steroidhormonet aldosteron, som virker lokalt for å øke natriumretensjon og kaliumsekresjon fra nyrene. Nettoeffekten av dette er vannretensjon, og gjenoppretter dermed væskebalansen.

• Nyrer: Angiotensin II øker også natriumretensjon via direkte virkning på renale proksimale tubuli, samt påvirker glomerulær filtrasjonshastighet og renal blodstrøm.Cardiovascular System: Angiotensin II Er en potent endogen vasokonstriktor, forårsaker motstand arterier og vener å constrict, heve blodtrykket. Videre i både blodkar og hjerte, langvarig økning I Angiotensin II oppmuntre cellevekst og resulterende hypertrofi.

• Sentralnervesystemet: I hjernen Virker Angiotensin II på den bakre hypofysen, stimulerende frigjøring av antidiuretisk hormon (ADH, også kjent Som Arginin Vasopressin (Avp)). ADH øker vann reabsorpsjon i nyre samle kanaler. Angiotensin II virker også på det subforniske organet i hjernen for å forårsake økt tørst, oppmuntrende vanninntak.

Kronisk aktivering AV RAAS-systemet kan føre til skadelig remodelling og økt betennelse i hjertet, vaskulaturen og nyrene, samt hypertensjon og kronisk nyresykdom.

Nevralkontroll av Det Kardiovaskulære Systemet

Sympatisk (Adrenerg) Nervesystem

det adrenerge nervesystemet er en viktig Del av mange prosesser i hele kroppen, inkludert kardiovaskulærsystemet. Sirkulerende katekolaminer (f. eks. adrenalin og noradrenalin) binder seg til og aktiverer adrenerge reseptorer på cellemembraner. Adrenerge reseptorer er en klasse Av G-proteinkoblede reseptorer som fremkaller en rekke vevsspesifikke effekter og eksisterer i flere undertyper.

Vaskulatur

den dominerende reseptorsubtypen som finnes i blodkar er den a1-adrenerge reseptoren, hvis aktivering ved katekolaminbinding forårsaker aktivering av fosfolipase-C (PLC), inositoltrifosfat (IP3), diacylglycerol (DAG) intracellulære signalveien. Dette resulterer til slutt i myocyttkontraksjon, vasokonstriksjon og påfølgende økning i systemisk blodtrykk.

Hjerte

selv om hjertet er myogent, er det drivkraften for sammentrekning selvinitiert, hjertets utgang påvirkes av sentralnervesystemet. Nettoeffekten av sympatisk systemet på hjertet er å øke hjerteutgangen. De adrenerge reseptorene som finnes i hjertet tilhører underfamilien ③ – reseptor og inkluderer ß1-og ß Katekolaminbinding til ß1-reseptorer i hjertet fører til økt minuttvolum via en rekke mekanismer: positive kronotrope effekter, positive inotrope effekter økte automatikk og ledning i både ventrikulære myocytter og atrioventrikulær (av) node. ß 3-reseptoraktivering motvirker imidlertid disse handlingene, gir en negativ inotrop effekt og gir et innebygd kontrollsystem i hjertet.Langvarig økning av katekolaminnivået i sirkulasjonen (f. eks. når det utskilles fra binyretumorer eller stressetider) kan føre til kroniske kardiovaskulære problemer som hypertensjon og arytmier.

Parasympatisk Nervesystem

det parasympatiske systemet er avhengig av bindingen av nevrotransmitteren acetylkolin (Ach) til muskarinreseptorer, og har ulike roller i hele kroppen.

Vaskulatur

selv om blodkar uttrykker muskarinreceptorer, mottar de ikke kolinerg innervering; men bruk av eksogen Ach resulterer i en rask og dyp vasodilasjon.

Hjerte

Aktivering av muskarinreseptorer (m2-subtype) i hjertet ved ach frigjort fra vagusnerven forårsaker reduksjon i hjerteutgang via motsatte effekter til adrenerg stimulering: negative kronotrope effekter og reduksjon i av-node ledning samt reduksjon av kraften av atrielle sammentrekninger.

Blodplate/Koagulasjonssystem

Blodplater (Også kjent som trombocytter) er små celler som mangler kjerner som er ansvarlige for hemostase eller blodpropp. Skade eller skade som fører til blodtap og eksponering av ekstracellulære kollagenfibre oppdages, aktiverer blodplater. Når aktivert, blodplater blir lim, stikker til både skadet karveggen og hverandre, danner en klump av celler, eller ‘blodpropp’ , bidrar til å damme fartøyet lekkasje. De begynner deretter å utskille cytokiner som oppmuntrer til invasjon av fibroblaster tilstede i det omkringliggende vevet som danner en mer permanent patch, enten ved å skape sunt vev eller deponere ekstracellulær matrise for å danne et arr.

det er flere forhold hvor unormal koagulering kan være skadelig for kroppen; overflødig koagulering kan føre til vaskulær blokkering og iskemi eller slag; mindre vanlig kan mangelfull koagulering føre til overflødig blodtap, for eksempel i hemofili. For å bekjempe disse sykdommene er det stoffer som modulerer koagulasjonsprosessen.

Antikoagulantia

Legemidler som forhindrer koagulering (antikoagulantia) er viktige hos de med økt risiko for koagulasjonsmediert skade som slag eller iskemi.I tillegg til å være et analgetisk og antipyretisk Middel, Er Aspirin et antitrombotisk middel gitt i lave doser til de som har risiko for skade fra koagulering (f.eks. etter et hjerteinfarkt). Aspirins antikoagulerende tiltak kommer fra undertrykkelsen av viktige pro-koagulasjonsfaktorer som prostaglianding og tromboxaner via irreversibel inaktivering AV PTGS cyclooxygenase-enzymet. Denne undertrykkelsen av faktorer som tromboxan A2 reduserer blodplateaggregasjonen og forhindrer dermed koagulasjonsdannelse.

p2y12-hemmere som klopidogrel utøver sin antikoagulerende effekt via hemming AV p2y12-subtypen av adp-reseptoren for blodplater. Ved å blokkere P2Y12 forhindrer disse stoffene aktivering av blodplater og dannelsen av fibrinnettet som trengs for koagulering.

Legemidler som abciximab og tirofiban forhindrer koagulering via hemming av glykoprotein IIb / IIIa-reseptoren som forhindrer både blodplateaktivering og aggregering.

Farmakokinetikk

ved administrering av legemidler til en pasient er det viktig å vite flere fakta om stoffet for å maksimere effekten og minimere bivirkninger / toksisitet. Disse inkluderer informasjon om hvilken dose som er effektiv, hvor lenge stoffet forblir aktivt i kroppen, hvor raskt det brytes ned/fjernes fra kroppen, og hvor lett kroppen kan absorbere / bruke det stoffet. Tabellen nedenfor beskriver disse farmakokinetiske egenskapene og hvordan de beregnes:

Egenskap	Beskrivelse	Standardenheter (Forkortelse)	Formel
Dose	mengde aktivt legemiddel gitt til pasient	mg (D)	legemiddelspesifikk (fra kliniske studier)
konsentrasjon	mengde legemiddel i et gitt plasmavolum		= D/vd
ec50	konsentrasjonen av legemiddel som trengs for å fremkalle en respons halvveis mellom null og maksimal respons.	µ / ml (EC50)	y = bunn + (Topp-Bunn)/(1+ Bakkekoeffisient)
Distribusjonsvolum	det teoretiske volumet stoffet vil oppta hvis det distribueres jevnt gjennom vevet for å fremkalle den nåværende plasmakonsentrasjonen.	L (Vd)	D/C
Eliminasjonskonstant (Hastighet)	hastigheten som stoffet fjernes fra kroppen.	h-1 (Ke)	ln(2)/t1 / 2 eller CL/vd
Biotilgjengelighet	Hvor mye av den administrerte dosen er tilgjengelig for faktisk bruk av kroppen.	ingen enheter som uttrykker en brøkdel (f)	100 × (AUC (po)×d (iv))/(AUC (iv)×d (po)) AUC = Areal under kurven po = oral administrasjon iv = intravenøs administrasjon
Cmax Eller Cmin	maksimal (Cmax)/minimum (Cmin) plasmakonsentrasjon oppnådd etter legemiddeladministrasjon	hryvnias/ml (cmax eller cmin)	identifisert via direkte måling av plasma c
tmax	TIDEN det Tar for et legemiddel å nå cmax etter administrasjon	h (tmax)	Identifisert Via direkte måling av plasma c over Tid
Halveringstid	tiden det tar for et legemiddel å nå halvparten av sin opprinnelige konsentrasjon	h (t1/2)	ln(2)/Ke
Legemiddelclearance	volumet av plasma ryddet av stoffet over en angitt tid	l/H (CL)	vd x ke eller d / Område under kurve

vanlige legemiddelinteraksjoner

det er viktig å være oppmerksom på interaksjonene som kan oppstå mellom samtidig administrerte legemidler, da de kan påvirke effekt og/eller toksisitet, eller gi uønskede bivirkninger. bivirkninger. Slike interaksjoner kan for eksempel påvirke legemiddelabsorpsjon, biotilgjengelighet eller effekt, eller kombinere for å produsere uønskede metabolitter, samt muligens ha effekt på kliniske analyser. Hvis en kombinasjon av to legemidler reduserer effekten av en eller begge av dem, kalles interaksjonen en antagonistisk effekt; men hvis omvendt en kombinasjon av to stoffer forsterker effekten av en eller begge av dem, kalles interaksjonen en synergistisk effekt. Legemidler som virker på kardiovaskulærsystemet er høye i interaktivitet, noe som er et problem da kardiovaskulære pasienter normalt får mer enn ett legemiddel. Noen vanlige legemiddelinteraksjoner relatert til kardiovaskulære legemidler er oppført nedenfor:

koffein

Metylxantiner

Fosfodiesterasehemmere

Rifampicin

Drug	Drugs that drug action	Drugs that ↓ drug action
Digoxin	Diuretics Antiarrhythmics Macrolide antibiotics Cholestyramine Neomycin Keto- and intraconazole Calcium antagonists Cyclosporine, indomethacin HMG CoA reductase inhibitors Benzodiazepines Amiodarone Verapamil	Rifampicin Antacids (liquid)
Warfarin	Furosemid Legemidler Makrolid og kinolonantibiotika NSAIDs	Azatioprin Fenobarbiton Karbamazepin metylxantiner fosfodiesterasehemmere Metylxantiner Fosfodiesterasehemmere	statiner kalsiumkanalblokkere Warfarin protonpumpe inhibitors
Furosemide		NSAIDs Phenytoin Colesevelam
ACE Inhibitors	NSAIDs Probenecid Calcium channel blockers	Indomethacin Antacids
ß-blockers	Amiodarone Calcium channel blockers Diltiazem Phenoxybenzamine	Phenobarbital Rifampicin Cimetidine Antacids (liquid) NSAIDs	Amiodaron Verapamil Amprenavir

det er flere Mekanismer Hvor legemidler brytes Ned Av Kroppen, Vanligvis via nedbrytning av enzymer. En vanlig familie av enzymer involvert i legemiddelmetabolisme er cytokrom P450 (CYP) – familien; en stor, mangfoldig gruppe enzymer som oppmuntrer til oksidasjon av en rekke substrater, både endogene (f. eks. steroidhormoner) og eksogene (f. eks. toksiner og legemidler). CYP-enzymer står for opptil 75% av legemiddelmetabolismen, noe som hjelper noen stoffer til å danne deres aktive forbindelser, men for det meste deaktiverer legemidler til inaktive metabolitter som skal utskilles. CYP-enzymer kan påvirke legemiddelhandlinger på flere måter; de kan øke legemiddelmetabolismen (enten øke virkningen via dannelse av det aktive biproduktet eller redusere virkningen ved metabolisme av det aktive legemidlet) eller deres virkning kan hemmes av legemidler som konkurrerer om tilgang TIL CYP-enzymets aktive sted, og forhindrer normal interaksjon mellom legemiddel og enzym. Mange stoffer utøver sine interaksjoner med andre legemidler viainterference MED CYP-systemet. Hvis For eksempel Legemiddel a metaboliseres AV CYP og Legemiddel B hemmer CYP-aktivitet, vil samtidig administrering resultere i redusert biotilgjengelighet Av Legemiddel A. hos mennesker er det 18 familier og 43 underfamilier AV CYP-gruppen av enzymer, som er rettet mot forskjellige substrater. NOEN CYP-enzymer som er viktige i kardiovaskulær medisin, deres kardiovaskulære stoffsubstrater og noen av deres interaksjoner er vist i tabellen nedenfor:

YP2C9

• rifampicin
• deksametason
• glutetimid

Enzym	Substrater (f. eks.)	Inhibitorer (f. eks.)	Induktorer (f. eks.)
C2 P2C19	Klopidogrel Propranolol Propr) protonpumpehemmere (omeprazol)	rifampicin karbamazepin prednison li >
CP LI > STATINER (atorvastatin) Ca-Kanalblokkere (nifedipin) amiodaron dronedaron kinidin pde5-hemmere (sildenafil) kininer Koffein Propranolol Salmeterol Cl kloramfenikol Nefazodon noen ca-kanalblokkere (verapamil) cimetidin noen azol anti-fungals (ketakonazol) grapefrukt j>baribiturater (fenobarbital) St. Hypericum NOEN reverstranskriptasehemmere (Efavirenz) Noen Hypoglykemiske Midler (Pioglitazon) Glukokortikoider Modafinil
Fluvastatin Angiotensinreseptor II-agonister (losartan) warfarin Torasemid	noen azol anti-Fungals (flukonazol) amiodaron antihistaminer (cyclizin) KLORAMFENIKOL fluvastatin fluvoksamin nsaids Li> sertralin	Rifampicin secobarbital
CYP2D6	ß-blokkere (Propranolol) Klasse i antiarytmika (Flekainid) Donepezil	Ssri (Fluoksetin) kinidin terbinafin amiodaron Ritonavir antipsykotika (haloperidol) antihistaminer (prometazin) metoklopramid ranitidin Mibefradil

i tillegg til legemiddelinteraksjoner påvirkes også mange stoffers handlinger av mat eller drikke. For eksempel bør det tas hensyn til alkoholforbruk med mange typer narkotika, da det kan legge stress på leveren som allerede jobber hardt for å metabolisere stoffer i kroppen. Grapefruktjuice kan også forårsake problemer, da Det er kjent å hemme CYP3a. for mer informasjon om interaksjoner mellom legemidler og mat/drikke, se denne veiledningen: Generell Bruk av Medisin

1. McMurray JJ, Adamopoulos S, Anker SD, Auricchio A, Bö M, Dickstein K, Falk V, Filippatos G, Fonseca C, Gomez-Sanchez MA, Jaarsma T, Lip GY, Maggioni AP, Parkhomenko A, Pieske BM, Popescu BA, R Hryvnnevik PK, Rutten FH, Schwitter J, seferovic p, stepinska j, trindade Pt, Voors AA, zannad F, Zeiher A, Og Esc Komiteen For Praksis Retningslinjer.. ESC Retningslinjer for diagnostisering og behandling av akutt og kronisk hjertesvikt 2012: Arbeidsgruppen For Diagnostisering Og Behandling Av Akutt Og Kronisk Hjertesvikt 2012 Av European Society Of Cardiology. Utviklet i samarbeid Med Heart Failure Association (Hfa) AV ESC. Eur Hjerte J. 2012 Juli; 33 (14): 1787-847. DOI: 10.1093 / eurheartj / ehs104 / PubMed ID:22611136
2. Ryd ④n L, Standard E, Bartnik M, Van Den Berghe G, Betteridge J, De Boer MJ, Cosentino F, Jö B, Laakso M, Malmberg K, Priori S, Ostergren J, Tuomilehto J, Thrainsdottir I, Vanhorebeek I, Stramba-Badiale M, Lindgren P, Qiao Q, Priori SG, Blanc Jj, budaj a, camm j, dekan v, deckers j, Dickstein K, Lekakis J, Mcgregor K, metra M, Morais J, Osterspey A, TAMARGO J, Zamorano Jl, Deckers Jw, Bertrand M, Charbonnel B, Erdmann E, Ferrannini E, Flyvbjerg A, gohlke H, juanatey Jr, graham i, Monteiro Pf, Parhofer K, Py@rää K, RAZ I, schernthaner g, volpe m, tre d, arbeidsgruppe På Diabetes og Hjerte-Og Karsykdommer I European Society Of Cardiology (ESC). Den Europeiske Foreningen For Studier Av Diabetes (EASD).. Retningslinjer for diabetes, pre-diabetes og hjerte-og karsykdommer: sammendrag. Arbeidsgruppen For Diabetes Og Hjerte-Og Karsykdommer i European Society Of Cardiology (ESC) og EUROPEAN Association FOR The Study Of Diabetes (EASD). Eur Hjerte J. 2007 Jan;28 (1): 88-136. DOI: 10.1093 / eurheartj / ehl260 / PubMed ID:17220161
3. Fordel J, De Backer G, Gohlke H, Graham I, Reiner Z, Verschuren M, Albus C, Benlian P, Boysen G, Cifkova R, Deaton C, Ebrahim S, Fisher M, Germano G, Hobbs R, Hoes A, Karadeniz S, Mezzani A, Prescott E, Ryden L, Scherer M, Syvä M, Scholte på Reimer WJ, Vrints C, tre d, zamorano jl, zannad f, europeisk Forening For Kardiovaskulær Forebygging & Rehabilitering (Eacpr). Esc Committee For Practice Guidelines (CPG).. Europeiske Retningslinjer for forebygging av hjerte-og karsykdommer i klinisk praksis (versjon 2012). Den Femte Joint Task Force Av European Society Of Cardiology Og Andre Samfunn Om Forebygging Av Hjerte-Og Karsykdommer I Klinisk Praksis (består av representanter for ni samfunn og inviterte eksperter). Eur Hjerte J. 2012 Juli; 33 (13): 1635-701. DOI:10.1093 / eurheartj / ehs092 / PubMed ID:22555213
4. Task Force på styring AV ST-segment elevasjon akutt hjerteinfarkt Av European Society Of Cardiology (ESC). I Tillegg til Å Være En Av De Beste I Verden , Kan Du Også Velge Mellom Følgende Kategorier: A, B, B, B, B, B, B, B, B, B, B, B, B, B, B, B, B, B, B, B, B, B, B, B, B, B, B, B, B, B, B, B, B, B, B, B, B, B, B, B, B, B, B, B, B, B, B, B, B, B, B, B, B, B, B, B, B, B, B, B, B, B, B, B, B, B, B, B, B, B, B, B, B, B, B, B, B, B, B, B, B, B, B, B, B, B, B, B, B, B, B, B, B, B, B, B, B, B, B, B, B, B, B, B, B, B, B, B, B, B, B, B, B, B, B, B. esc retningslinjer FOR behandling AV AKUTT MYOKARDINFARKT Hos Pasienter Med st-SEGMENTHØYDE. Eur Hjerte J. 2012 Okt; 33 (20): 2569-619. DOI: 10.1093 / eurheartj / ehs215 / PubMed ID:22922416
5. Blomstr@m-Lundqvist C, Scheinman MM, Aliot EM, Alpert JS, Calkins H, Camm AJ, Campbell WB, Haines DE, Kuck KH, Lerman BB, Miller DD, Shaeffer Cw Jr, Stevenson WG, Tomaselli GF, Antman EM, Smith SC Jr, Alpert JS, Faxon DP, Fuster V, Gibbons RJ, Gregoratos G, Hiratzka lf, hunt sa, jacobs ak, russell ro jr, priori Sg, Blanc Jj, Budaj A, Burgos Ef, Cowie M, Deckers JW, Garcia Ma, Klein Ww, lekakis j, Lindahl b, Mazzotta g, Morais jc, OTO A, Smiseth O, Trappe HJ, American College OF CARDIOLOGY. American Heart Association Task Force På Praksis Retningslinjer. Og European Society Of Cardiology Komiteen For Praksis Retningslinjer. Skrive Komiteen For Å Utvikle Retningslinjer For Behandling Av Pasienter Med Supraventrikulære Arytmier.. ACC/AHA / ESC retningslinjer for behandling av pasienter med supraventrikulære arytmier-sammendrag: en rapport Fra American College Of Cardiology / American Heart Association Task Force On Practice Guidelines og European Society Of Cardiology Committee For Practice Guidelines (Skrivekomiteen For Å Utvikle Retningslinjer for Behandling Av Pasienter med Supraventrikulære Arytmier). Sirkulasjon. 2003 Oktober 14;108(15):1871-909. DOI: 10.1161 / 01.CIR.0000091380.04100.84 / PubMed ID: 14557344
6. Europeisk Forening for Kardiovaskulær Forebygging & Rehabilitering., Reiner Z, Catapano AL, De Backer G, Graham I, Taskinen MR, Wiklund o, Agewall S, Alegria E, Chapman Mj, Durrington P, Erdine S, Halcox J, Hobbs R, Kjekshus J, Filardi PP, Riccardi G, Storey RF, Wood D, OG ESC-Komiteen for Retningslinjer For Praksis (CPG) 2008-2010 og 2010-2012 Komiteer.. ESC / EAS Retningslinjer for håndtering av dyslipidemi: Arbeidsgruppen for behandling av dyslipidemier Fra European Society Of Cardiology (ESC) og European Atherosclerosis Society (EAS). Eur Hjerte J. 2011 Juli; 32 (14): 1769-818. DOI:10.1093 / eurheartj | ehr158 / PubMed ID: 21712404

Alle Medline abstracts: PubMed