Bakgrunn: risikoen for slag er heterogen på tvers av ulike grupper av pasienter med atrieflimmer (AF), avhengig av tilstedeværelsen av ulike risikofaktorer for slag. Vi gir anbefalinger for antitrombotisk behandling basert på netto klinisk nytte for PASIENTER med AF ved varierende grad av slagrisiko og i en rekke vanlige kliniske scenarier.
Metoder: Systematiske litteraturgjennomganger ble utført for å identifisere relevante artikler publisert fra det siste formelle søket perfomed For Antitrombotisk Og Trombolytisk Terapi: American College Of Chest Physicians Evidence-Based Clinical Practice Guidelines (9.Utgave). Den samlede kvaliteten på dokumentasjonen ble vurdert VED HJELP AV GRADE-tilnærmingen (Grading Of Recommendations, Assessment, Development And Evaluation). Graderte anbefalinger og ugraderte konsensusbaserte uttalelser ble utarbeidet, stemt på og revidert til konsensus ble nådd.
Resultater: FOR PASIENTER med AF uten hjerteklaffsykdom, inkludert de med paroksysmal AF, som har lav risiko for slag (F. EKS CHA2DS2-VASc score på 0 hos menn eller 1 hos kvinner), foreslår vi ingen antitrombotisk behandling. Det neste trinnet er å vurdere slagforebygging (dvs. oral antikoagulasjonsbehandling) for pasienter med 1 eller flere IKKE-kjønn CHA2DS2-VASc slagrisikofaktorer. For pasienter med EN ENKELT IKKE-kjønn CHA2DS2-VASc slag risikofaktor, foreslår vi oral antikoagulasjon snarere enn ingen terapi, aspirin, eller kombinasjonsbehandling med aspirin og klopidogrel; OG for de med høy risiko for hjerneslag (F. EKS CHA2DS2-VASc ≥ 2 hos menn eller ≥ 3 hos kvinner), anbefaler vi oral antikoagulasjon snarere enn ingen terapi, aspirin, eller kombinasjonsbehandling med aspirin og klopidogrel. Der vi anbefaler eller foreslår til fordel for oral antikoagulasjon, foreslår vi at du bruker en ikke-vitamin K-antagonist oral antikoagulant medikament i stedet for justert dose vitamin K-antagonistbehandling. Med sistnevnte er det viktig å sikte på god kvalitet antikoagulasjonskontroll med en tid i terapeutisk rekkevidde > 70%. Det bør tas hensyn til modifiserbare blødningsrisikofaktorer (f.eks. ukontrollert BP, labile internasjonale normaliserte forhold, samtidig bruk av aspirin eller ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler hos en antikoagulert pasient, alkoholoverskudd) ved hver pasientkontakt, OG HAR BLØDD (hypertensjon, unormal nyre – /leverfunksjon, slag , blødningshistorie eller predisposisjon, labile internasjonale normaliserte forhold, eldre (0,65), legemidler/alkohol samtidig ) score som brukes til å vurdere risikoen for blødning der høyrisikopasienter (≥ 3) bør gjennomgås og følges opp oftere.
Konklusjoner: Oral antikoagulasjon er det optimale valget av antitrombotisk behandling for pasienter MED af med ≥1 IKKE-kjønn CHA2DS2-VASc slagrisikofaktor(er).
