Formål: Stadium og histologi er veletablerte prognostiske faktorer for livmorhalskreft, men betydningen av alder har vært kontroversiell og en klar rolle for denne faktoren er ennå ikke definert. Dermed tar vi sikte på å evaluere betydningen av alder som en uavhengig prognostisk faktor hos kvinner med livmorhalskreft og evaluere terapeutiske konsekvenser og overlevelsesutfall som de relaterer seg til denne faktoren. Metoder og materialer: Databasen Surveillance, Epidemiology and End Results (SEER) ble brukt til å analysere pasienter diagnostisert med livmorhalskreft fra 1973 til 2013 i Usa. Innsamlede data inkluderte demografi, tumorhistologi og stadium, behandlingsdetaljer og overlevelsesresultater. Alder ble gruppert i 20-49, 50-69, ≥70 år. Scenen var lokalisert (FIGO IA-IB1), regional (IB2-IVA) og fjern (IVB). Behandlinger ble klassifisert som «aggressiv» (kirurgi, ekstern strålebehandling + brachyterapi, kirurgi + BT, kirurgi + XRT, eller kirurgi + XRT + BT ) eller «nonaggressive» (XRT alene, BT alene, eller ingen behandling). Statistisk analyse utført på disse dataene inkluderte bruk Av Log-Rank-testen, χ 2-analysen og cox-proporsjonale risikomodellen.

Resultater: Seks og Seks tusen tre hundre og femti kvinner med livmorhalskreft ble identifisert ved hjelp AV seer-databasen. 54% var eldre <50 år, 33% 50-69 år og 13% ≥70 år. Eldre kvinner, spesielt de over 70 år, viser signifikant reduserte overlevelsestrender når de stratifiseres etter stadium og histologi (p < 0,0001). Videre viser økende alder negativ prognostisk betydning med en hazard ratio på 2,87 for kvinner over 70 år og 1,46 for kvinner i alderen 50-69 år. I tillegg er kvinner over 70 år, uavhengig av stadium, signifikant mer sannsynlig å motta ikke-aggressive behandlingsregimer (<0,0001), eller ingen behandling i det hele tatt (p < 0,0001). Til slutt får eldre kvinner en betydelig overlevelsesfordel fra behandling, selv med mindre aggressive regimer, sammenlignet med ingen behandling i det hele tatt (p < 0,0001), MED BT alene som viser størst overlevelsesfordel (p < 0,0001 vs ingen behandling; p < 0.0087 vs XRT) blant mindre aggressive terapier. Når evaluert etter stadium, fortsetter BT å ha en betydelig overlevelsesfordel for lokalisert, regional og fjern sykdom hos personer over 70 år (lokalisert: p = 0,0009 vs ingen behandling; regional og fjern: p < 0,0001 vs ingen behandling), med både en total overlevelse og sykdomsspesifikk overlevelsesfordel over XRT sett også for kvinner med fjern sykdom (p < 0,0001).

Konklusjoner: Eldre kvinner med livmorhalskreft viser en dårlig total overlevelse trend som forblir konsekvent blant ulike stadier og histologiske subtyper. Risikoanalyse av denne studiepopulasjonen støtter at alder er en uavhengig negativ prognostisk faktor, selv når man regner med stadium, histologi og rase. Dessuten, eldre kvinner får mindre aggressiv behandling sammenlignet med sine yngre kolleger, med et betydelig antall får ingen behandling i det hele tatt. Til tross for dette får eldre kvinner fortsatt en betydelig overlevelsesfordel med mindre aggressive terapier, spesielt MED BT alene. Mest interessant er AT BT viser en overlevelsesfordel for eldre kvinner blant alle livmorhalskreftstadier, og støtter den enorme potensielle kliniske fordelen. Faktisk viste kvinner over 70 år med mer avansert stadium sykdom en betydelig overlevelsesfordel, både total overlevelse og sykdomsspesifikk overlevelse, med BT over ekstern strålebehandling også. Tidligere studier har skapt et grunnlag for litteratur, som viser at inkludering AV BT i behandlingsregimer blant alle aldersgrupper forbedrer overlevelse og at eldre kvinner generelt er mindre sannsynlig å bli tilstrekkelig behandlet for livmorhalskreft. Nyheten av denne studien ligger i det faktum at det viser at eldre kvinner, som vi viser er i fare for en dårligere samlet prognose på grunn av sin alder, ikke bare får riktig behandling sjeldnere, de dør også oftere på grunn av det. Våre data støtter at eldre kvinner er en høyrisikogruppe av pasienter som vil ha stor nytte av behandlingen, selv om den behandlingen er BT alene. BT for livmorhalskreft er en tolerabel prosedyre, selv for de fleste eldre kvinner, og bør derfor forbli et standard klinisk alternativ for denne populasjonen, uavhengig av stadium eller histologi ved diagnose.